Tor Ivar Pettersen har vært med Arne Danielsen i snart et år og trives godt i jobben. - Jeg blir nok værende her, sier han.

65 000 kilometer i året på ymse veistandard. Arne Danielsen satset på god kjørekomfort da han bestilte ny bil i fjor.

Tor Ivar Pettersen holder seg i bakgrunnen når det ikke er så langt til neste tømmested. - Det har hent at Arne har glemt meg igjen hvis han sitter i andre tanker, men han oppdager det forholdsvis raskt når jeg ikke hopper av og henter neste søppeldunk, smiler han.

Det idylliske tettstedet Innhavet midt på Hamarøya i Nordland er et populært stoppested for sjåfører langs E6. Brødrene som eier Shellstasjonen, butikken og hotellet, har lagt til rette både for god mat og dusj for langveisfarende.

Det er her vi overnatter for å være klare til innsats tidlig neste morgen.

Arne har invitert oss med på en renovasjonsrunde på en av de rolige dagene, som han kaller det.

Åtte timer

Innhavet og Finnøy står på tømmekalenderen hans i dag.

Klokka halv åtte skimter vi gule blinklamper som nærmer seg.

Mens Tor Ivar Pettersen tar seg av det praktiske utenfor bilen, manøvrerer Arne innimellom hus og hagegjerder.

En vanlig arbeidsuke for de to morgenfuglene varer i fire dager. Fredag pleier de å jobbe inn, så de kan ta langhelg. Ihvertfall så lenge det ikke er julerush eller feriefolk i alle husene på Hamarøya og i Steigen. I dag er det bare åttetimersdag på de to. De lengste dagene varer i 13-14 timer, blir vi fortalt.

Storpolitikk

- Fra nyttår starter vi med glassinnsamling også, så da må vi kjøre fredagene annenhver måned uansett. Mandag og tirsdag er de lengste dagene når vi kjører på Hamarøya. Hjemme i Steigen er det jevnt over mye mer folk og større avstander, forklarer Arne.

Renovasjon har blitt storpolitikk. Det er mye penger i omløp. Restavfallet vi er med å henter i dag sendes via Bodø til Umeå i Sverige for forbrenning.

Storfornøyd

Arne og Tor Ivar starter opp i femtiden hver morgen. Flere dager i uka kjører de over 30 mil på en runde. Derfor ville Arne ha en ordentlig langtransportbil, med sovehytte. Det er ikke alltid han gidder å kjøre hjem etter en lang dag, spesielt ikke i travle sommermåneder.

Utstyrt med danskerumpe, er det en smidig Actros som manøvrerer mellom husene denne morgenen. Eieren er storfornøyd. Både med produkt og forhandler.

- Utviklingen har gått enormt fort de siste årene, fastslår han.

Alltid Mercedes

- Så lenge jeg er godt fornøyd med bilen og servicen er god, så er det avgjørende. Hos Salminen i Harstad blir jeg alltid tatt godt imot. Jeg tror ikke det er så mange av denne nye typen Actros som går på renovasjon, sier Arne. Han har sikkert mye rett i det.

- Jeg var egentlig aldri i tvil når jeg i fjor skulle handle ny bil. Litt skeptisk til barnesykdommer selvfølgelig, siden jeg fikk en av de første, men bank i bordet. Nå har den passert 42 000 kilometer uten noen form for problemer. Og på denne start og stopp-kjøringen som vi driver med bruker den en liter mindre på mila enn den forrige.

Fjerde Actros

Dette er fjerde Actros jeg har. Da det ble tvungen renovasjon i Steigen i 1978, var det min far Enok som fikk kjøringen. Siden har renovasjonen vært i familien. Jeg husker første dagen jeg var med ham på jobb, i snøstorm, 2. januar. Jeg var 14 år. Siden var jeg med så snart jeg hadde fri på skolen, minnes Arne.

Kvitmakk

- Frem til 1997 kjørte jeg alene. Det hadde ikke gått i dag.

Arne forteller om dengang han hentet søppel i sekker. Lenge før noen visste hva kildesortering var for noe. Da alt gikk i forbrenningsanlegget.

- Vi kjørte vanlig lastebil med grinder på. Det var en annen hverdag. Da jeg begynte i 1982 med klasse-1 bil, var jeg bare 16 år og hjelpemann. Jeg husker folk hadde både kalver og griser i søppelsekkene. Alt gikk i søpla på den tiden. Jeg savner det ikke. Han som jobbet på forbrenningsanlegget måtte hive en og en sekk i ovnen. Om sommeren gikk sekkene nesten av seg selv. Det var så kvitmakken fauk omkring ørene på oss, minnes Arne.

Faun

Den første ordentlige søppelbilen kjøpte han i 1990. Påbygget hadde ett kammer og kom fra Phoenix, siden ble det noen biler med Norba-påbygg, mens han i dag bruker Faun.

- Det er mitt første påbygg fra Faun og det er det beste jeg har hatt. Jeg flyttet det over fra den forrige bilen, forklarer han.

Bestemmer selv

Arne kjører for renovasjonsselskapet IRIS, interkommunalt renovasjonsselskap i Salten.

Han ga inn anbud på rutene selv, men tapte for Reno-Vest i Sortland, så nå kjører han for dem istedet.

- Jeg har uansett ikke noe å frykte her oppe. Det er ingen som kommer med renovasjonsbiler til dette distriktet her, tror han.

Arne bestemmer det meste selv. Han legger opp rutene og tømmedagene, før tømmekalenderen distribueres til befolkningen. Sånn må det være, syns han.

For små

I Steigen har han 1020 husstander å betjene, mens det på Hamarøya er 870. I tillegg kommer bedriftene. Totalt blir det 1230 tonn søppel i året.

- Det er bra butikk å drive med renovasjon, mener nordlendingen. Han er fornøyd.

Men de lange avstandene gjør at logistikken må være optimal. Det var derfor det ble Actros også.

- Når vi er ferdig på Skutvik kjører vi 14 mil for å tømme. De mer tradisjonelle renovasjonsbilene blir for små til den type kjøring. Vi skal opp noen bakker med 26 tonn, avslutter han.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!