Samferdselsminister Marit Arnstad vil nå ta initiativ til et møte med direktoratet og næringen for å utveksle synspunkter og drøfte handlingsrommet i forhold til det regelverket som foreligger.

Dersom det er slik at man i EU jobber med å stramme inn nasjonale bestemmelser omkring direktivet, er det desto viktigere at vi får et nasjonalt unntak fortere enn svint, forteller Bård Hoksrud til TransportMagasinet.

Dette er EUs regler

EU's bestemmelser er å finne i direktiv 97/27/EF, Vedlegg IV, pkt. 3.5 og innebærer følgende:

  • Løft av aksel / aksler for å øke vekten på drivende hjul, er tillatt under forutsetning av at ingen aksel overskrider tillatt aksellast med mer enn 30 % (dvs. 13 t på 10 t veg) under forutsetning av at kjøretøyfabrikanten godtar vektøkningen.
  • Ved løft skal det fortsatt være belastning på foraksel (dvs. kjøretøyet skal ikke kunne tippe opp).
  • Løft for dette formål skal bare kunne skje ved en egen betjeningsinnretning.
  • Når hastigheten når 30 km/t, skal akselen senkes automatisk.
  • Det som er sagt om løft, gjelder også avlastning (feks. ved å slippe ut luft fra luftbelgene).

Forvinterens store debatt er uten tvil akselløft-debatten. Eller rettere sagt mangel på debatt. For at det ikke lenger skulle være lov å løfte boggiakselen ble ikke debattert, men nærmest snikinnført i lovverket i midten av september.

Det hele har skapt enorm oppmerksomhet og engasjement, faktisk mer enn da svenskene i sommer stanset grenseoverskridende trafikk over 40 tonn og all verdens kabotasjesaker den siste tiden.

Måpende vantro kombinert med hoderystende kommentarer av hva byråkrater kan få seg til å vedta uten å kjenne forholdene godt nok, er en rask oppsummering av reaksjonene den siste tiden på våre facebooksider.

Etter at TransportMagasinet tok kontakt med de ulike politiske partiene om saken, kom det raskt svar fra Frps Bård Hoksud. Han ble provosert av det hele og sendte spørsmål med krav om skriftlig svar til samferdselsministeren. I dag har hun svart og vi bringer brevet i sin helhet.

Spørsmål:

"Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til samferdselsministeren:

I Norge har man siden 50-tallet godkjent transportbiler med løfteboggie, blant annet på grunn av hensynet til fremkommelighet på norske vinterveger. Vegdirektoratet har imidlertid fremmet et forslag om å fjerne det norske unntaket, og biler med norsk akselløft har allerede blitt nektet registrering før høringsfristen har gått ut. Hvorfor kan man ikke gå inn for å videreføre dagens unntak innenfor rammen av Direktivet 97/27/EF, og vil statsråden gjøre noe med at biler nektes registrering før høringsfristen er gått ut?"

Svar:

Etter gjeldende regelverk kan tunge kjøretøy overskride største tillatte aksellast med inntil 30 prosent så lenge dette ikke overskrider det som er tillatt av produsenten av kjøretøyet. Dette kan gjøres ved at akselen løftes ved oppstart på glatt føre. Når kjøretøyet har nådd en hastighet på 30 km/t, skal akselen igjen senkes automatisk til bakkenivå. Regelverket bygger på EU- direktiv 97/27, som ble tatt inn i norsk rett i 1998. Tidligere regelverk tillot ikke at kjøretøyets garanterte vekter ble overskredet på denne måten.

Jeg er kjent med at akselløft brukes i stor utstrekning ved kjøring på glatte veger i Norge.

At det fremdeles er tillatt, fremgår av forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil og forskrift, som trådte i kraft 15. september i år. Det er også omtalt i forslag til ny forskrift om bruk av kjøretøy, som er på høring. Verken den vedtatte forskriften eller forskriften som er på høring, innebærer noen formell endring av gjeldende regelverk for tillatt aksellast. Kontrollen av dokumentasjonen på dette systemet ved godkjenning av tunge kjøretøy, har imidlertid blitt innskjerpet.

Gjeldende EU direktiv 97/27 gir rom for nasjonale tilpasninger. Vegdirektoratet har valgt ikke å benytte seg av denne muligheten, da de har vurdert at bruk av kjøretøy med høyere aksellaster enn det som er tillatt for vegen i en høyere hastighet enn 30 km i timen, medfører en for stor belastning på vegene og broene.

Et våtere og varmere klima, gjør også vegene mer sårbare for overbelastning enn før. I tillegg kommer trafikksikkerhetsmessige betenkeligheter knyttet til hva slags aksellast kjøretøyet er dimensjonert for, særlig i forhold til bremser og dekk.

Jeg er gjort kjent med at problemstillinger knyttet til bruk av akselløft og fremkommelighet tidligere har vært gjenstand for diskusjon mellom næringen og Vegdirektoratet. Som jeg signaliserte på transport- og logistikkforum forrige uke vil jeg nå ta initiativ til et møte med direktoratet og næringen for å utveksle synspunkter og drøfte handlingsrommet i forhold til det regelverket som foreligger.

Når det gjelder de tilpasningsmuligheter direktiv 97/27 gir, er jeg gjort kjent med at det nå pågår et arbeid med revisjon av dette regelverket i EU, som kan begrense muligheten for nasjonale tilpasninger i forhold til tillatt aksellast. Jeg vil følge opp dette i lys av det som fremkommer på møtet.

Med hilsen

Marit Arnstad

- En hån mot norske yrkessjåfører

- Jeg blir skikkelig provosert når ministeren sier at hun skal ha et møte med bransjen. Hun skulle ikke ha noe behov for det. Alle jeg har snakket med i bransjen er jo helt klare og tydelige på at vi må få på plass en unntaksbestemmelse for Norge og ministeren sier jo at det er mulig. Men fordi EU vurderer å endre på dette så må hun se på dette. Det forteller en provosert Bård Hoksrud til TransportMagasinet i en kommentar tirsdag kveld.

Dette er jo tullball, mener han: Få på plass unntaket umiddelbart og ta kampen med EU. Regjeringa har stoppet implementeringen av postdirektivet på grunn av monopolet på brev under 50g, mens trafikksikkerheten og hverdagen til norske yrkessjåfører virker det som de gir blaffen i. Det er jo helt utrolig at en SP-politiker som er imot EU legger seg så flat, hun burde jo reise seg for bransjen, tordner Hoksrud.

Jeg synes dette er en hån mot denne gruppen og forventer og forlanger at ministeren snur med det presset og kravet som nå kommer fra alle som kan noe om dette, avslutter Hoksrud.

Les også: "Operasjon boggiløft"

Les også: Boggiløft-krigen eskalerer

Les også: Biler med norsk akselløft nektes registrering

Les også: Løft av boggiaksel kan bli forbudt

Norske vinterveier er ikke sammenlignbare med det man kjører på ned i Europa. Er det én ting det er full enighet om i bransjen, er det at det blir mer trafikkfarlig å ferdes på norske vinterveier når det ikke lenger blir lov å løfte boggiakselen.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!