4

Bilder

Artikkelforfatteren måtte ty til spaden da han ikke kom løs fra parkeringsplassen. Lastebilen hadde for øvrig tandem.

Nå er ikke diskusjonen om boggiløft eller ikke av ny dato. Gjentatte ganger opp gjennom årene har det blitt snakket om at den norske løsningen der man kan få lov til å løfte boggien "uhemmet" med lass skal bort. Vi husker fortsatt godt den gang Mercedes-Benz Actros fikk spalteplass i Aftenposten etter at en sjåfør nordpå stemplet den nye lastebilmodellen som livsfarlig. Årsak? Boggien gikk ned uten forvarsel.

Jeg tror dette var tilbake i 1997 og nye Actros var en av de første lastebilmodellene her på berget som hadde denne "nyvinningen" signert EU. Etter hvert kom flere av de andre produsentene med det samme (EU hadde jo talt), men i Norge ble disse bygget om for å sikre god framkommelighet på norske vinterveier.

For som de fleste av oss vet, så er ikke norske veier, bakker og vinter en kombinasjon som egner seg for lavt trykk på drivakslene.

Vår tekniske konsulent og tidligere "Mr.Vegdirektoratet", Terje Moen, er en sindig kar med stor kompetanse. Hans kommentar rundt dette er blant de aller mest leste artiklene vi har hatt her på nettsidene våre. Og han har en meget fornuftig tilpasning til det hele; "Hvorfor endre det som virker?", undrer han, et spørsmål jeg synes både folk i Vegdirektoratet og vår ferske samferdselsminister burde stille seg.

For at det etter 50 år plutselig er et problem at lastebiler har mulighet til å lastoverføre fra en løpeaksel til en drivaksel har vi ikke noen tro på. Dette er et knipetak når Kong Vinter setter inn og da er det som oftest tele i bakken. Da belaster man ikke veien mer, men faktisk mye, mye mindre.

Og er det ikke full tele så er uansett veibanen, og det øverste laget av bakken under, frosset og fungerer som en hinne som gjør at veien tåler en høyere aksellast enn tidligere.

Som kollega Bjørn Magnussen sier; "Hvorfor mottar ikke transportørene i "Ice Road Truckers" klager fra de lokale myndigheter vedrørende ødelegging av naturen i strandsonen samt for påkjørsel av fisk? Fordi de kjører på is og er dermed ikke i kontakt med verken strandsonen, fisker, tang & tare eller annet".

Et godt poeng, ikke sant? Nå ser jeg at folk i VD hevder at klimaendringene har sørget for at det ikke er like mye tele lenger. Det er godt mulig, men personlig mener jeg at framkommelighet og trafikksikkerhet må komme i første rekke her, så får heller Staten prøve å bedre det skammelig forsømte veinettet så godt de kan. Vi bor tross alt i verdens rikeste land.

Avdelingsdirektør Jon Molnes har fått den lite attraktive jobben å fronte den nye praksisen utad. I en kommentar sier han at bruk av akselløft innenfor de rammer direktivet tillater (slippes ned automatisk i hastighet over 30 km/t), bruk av kjetting og mulige nye krav til vinterdekk for tunge kjøretøy, i tilstrekkelig grad ivaretar fremkommeligheten.

I tillegg kaster han en brannfakkel når han mer enn antyder at norske sjåfører er late. For hvordan skal vi ellers tolke hans påstand om at sjåførene velger å løfte boggien for å unngå å måtte legge på kjetting?

At han har fått samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) til å mene omtrent det samme er jo ikke så rart. For hvilken kompetanse har vel hun? At Molnes ikke vet at kjettinger på dekk som har lavt akseltrykk bare bidrar til å raspe opp veien og ødelegger kjettingene er intet mindre enn skremmende!

Og hvis man er avhengig av å legge på kjettingen før hver bakke, så lar man den vel ligge på så lenge som mulig, eller til den går i stykker av seg selv. Det er jo bakke på bakke som skal forseres. Blir det ikke økt slitasje på veien hvis alle vogntog kjører med kjettinger over lengre strekninger, Arnstad og Molnes??

Stortingets "Nullvisjon" ble vedtatt i forbindelse med Nasjonal transportplan for 2002 - 2011, og ble ytterligere vektlagt i forbindelse med Nasjonal transportplan for 2006 - 2015 og 2010 - 2019. I den forbindelse står det å lese på Statens vegvesens hjemmeside;

"Nullvisjonen er altså både en etisk vegviser og en retningslinje for det videre trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Dette innebærer blant annet at transportsystemet, transportmidlene og regelverket for atferd skal utformes på en måte som fremmer trafikksikker atferd hos trafikantene, og i størst mulig grad medvirker til at menneskelige feilhandlinger ikke fører til alvorlige skader eller død.

Som et skritt i retning av nullvisjonen har regjeringen i Nasjonal transportplan 2010-2019 satt som mål at tallet på drepte og hardt skadde i trafikken skal reduseres med minst en tredel innen 2020".

Dette står etter min mening i skarp kontrast til det Vegdirektoratet nå vil innføre. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; det ser ikke ut til at Statens vegvesen alltid er opptatt av trafikksikkerheten.

Jeg ga innledningsvis statsråd Arnstad rett i at NLF og Vegdirektoratet har forskjellig virkelighetsoppfatning i denne saken. Men kjære statsråd; det er ikke bare NLF som er uenige med Vegdirektoratet - det er en samlet transportnæring! Ikke tre dette nedover hodene på transportnæringa på bekostning av trafikksikkerheten. Ikke la det gå prestisje i denne saken. Hør på de som kjenner problemene på kroppen.

Hør på sjåførene, lastebileierne og de mange organisasjonene som sier at dette er uholdbart. Og skulle du ha tid og lyst til å lære noe om dette så ta med deg avdelingsdirektør Jon Molnes i VD og bli med ut i virkeligheten. La bransjen vise hva dette betyr i praksis. Se hva som skjer når et vogntog har "norsk løfteboggi" og en har "EU løfteboggi". Det tror jeg ville bli lærerikt for noen og enhver.