En studie fra Chalmers Tekniska Högskola viser at de lengste vogntogene er innblandet i færre ulykker enn de som har "normal" lengde.

Norge-bilen. Volvo FH16 750 med forbedret, konvensjonell forstilling var en nytelse å kjøre og bør bli en slager i Norge, spør du oss. © MAGNUS PAJNERT

Mange lurer på hvorfor vi ikke vil gå lenger enn å kalle nye Volvo FH lovende. Det er jo tross alt snakk om en splitter ny bil med mange nye innovasjoner - ikke minst når det gjelder kjøregenskaper og komfort.

Vel, når prøvekjøringen foregår på veier som er så gode at de ville gjort en norsk samferdselsekspert stum av beundring, så er det ikke lett å få fram de nye og forebedrede kjøreegenskapene. Riktignok foregikk prøvekjøringen over en strekning på ca. 300 kilometer, og på så vel motorveier som på vanlig svingete tofelts landevei. Men noen dårlig vei fant vi ikke fram til.

Varianter

Uansett god vei eller ikke, vi var svært spent da vi ankom Volvo-fabrikken i Göteborg og så tolv vogntog stå perfekt opplinet, alle med de karakteristiske LED-kjørelysene tent. Utvalget besto av Volvo FH med motorvariantene 460, 500 og 540 hk, og Volvo FH16 med motorvariantene 600, 700 og 750 hk.

Kjøretøykombinasjonene varierte også. Det fantes toakslede trekkvogner med treakslede semitrailere, pushertrekkvogner med semitrailere, bil og slepvogn og noen versjoner av modulvogntog på 25,25 meter. 40, 50 og 60 tonn, noe for enhver smak med andre ord.

Selvsagt hadde de også forskjellige utstyrsvarianter, noen hadde den forebedrede konvensjonelle forstillingen, noen hadde IFS (Volvos Independent Front Suspension). I tillegg var bilene utstyrt med det meste av sikkerhetssystemer, og noen av de hadde I-See cruisekontroll som lærer seg veien og topografien første gang man kjører et sted, for å kunne utnytte bilen bedre neste gang. Men dette krever at man kjører på cruisekontroll, så vi ser ikke for oss at sistnevnte utstyr er det mest egnede på våre norske krøtterstier.

Ut på tur

Nå er de store nyhetene på Volvo FH behørig presentert i forrige utgave av TransportMagasinet. Men de mindre nyhetene er ikke akkurat små de heller, selv om fire cm lengre justeringsmuligheter i lengderetningen ikke høres ut som all verden. Etter å ha klatret opp i førerhuset på den første bilen vi skulle kjøre, en Volvo FH 540 4x2, satte vi oss til rette bak rattet og fikk den første gode opplevelsen.

Rattjusteringen er nå fullt på høyde med Scanias løsning, selv om betjeningen foregår med en fotpedal. Først dro vi setet bak dit vi aldri tidligere har klart å få det i en FH. Så fikk vi justert rattet akkurat dit vi ville, noe vi heller ikke har klart på Volvo FH tidligere. Dette var meget bra!

Deretter bar det ut på veien retning sørover. Bilen hadde konvensjonell forstilling, men oppførte seg nydelig på de relativt gode veiene vi kjørte på. Og da vi etter noen bilbytter fikk satt tenna i en bil med uavhengig forstilling, må vi bare innrømme at vi ikke oppfattet den som noe bedre enn de vi kjørte denne dagen som hadde den forbedrede, vanlige forstillinga.

Hadde vi ikke blitt fortalt at bilen hadde IFS, hadde vi ikke merket det selv.

Nå har vi jo innledningsvis fortalt at veiene vi kjørte på var av meget god standard. Og det er kanskje nettopp det som var problemet denne dagen - vi fikk ikke satt dette på noen skikkelig prøve. Men bevares; alle de seks bilene jeg kjørte oppførte seg aldeles eksemplarisk på veien.

Nydelig

Det som derimot var merkbart bedre var romfølelsen i hytta. En rettere frontrute og en setejustering som passet oss, gjorde at vi slapp følelsen av å få frontruta i panna, for å si det litt flåsete. Dette var rett og slett mye bedre! Og sikten fra førerplassen er også kraftig forbedret. Store vindusflater, nytt og flatere design på dashbordet, og markedets desidert beste speilløsning bidrar til at nye Volvo FH er en sikrere bil.

Når det gjelder de utvendige speilene bør disse være et eksempel til etterfølgelse for de øvrige produsentene av lastebiler. Volvos speilløsning er en klasse over alle andre!

Mange har hatt meninger om dashbordet i nye FH. Kommentarene har variert fra lekkert, stilrent og minimalistisk, til simpelt, billig og for enkelt. Personlig liker vi det godt, ikke minst fordi det er meget lett å avlese det som er viktigst, uten at det er forstyrrende og vanskelig å finne fram. Men smaken er som kjent som baken - delt. Men vi tør våge påstanden om at det bidrar til bedret trafikksikkerhet fordi man kan konsentrere seg om det viktigste, nemlig det som foregår på veien.

Nytt hytteoppheng bidrar til en komfortabel opplevelse, og lydbildet innvendig har blitt betraktelig bedre enn forgjengeren. Vi må bare si at alt i alt så var dette en positiv første kontakt med den nye Volvo FH.

Gode kjøreegenskaper, fin komfort, lavt støybilde, flott førerplass og tidenes beste speil er stikkord. Legger vi til motorer med fin karakteristikk og et av markedets absolutt beste automatiske gearsystem, burde alt ligge til rette for suksess. Men, og det er et men, vi venter til vi har kjørt bilen i vår egen testløype før vi konkluderer. Kanskje vi skulle tatt en tur med to nye FH på en gang? En med uavhengig forstilling og en med den forbedrede konvensjonelle forstillingen? Hørte dere det Volvo? Hørte dere hva vi ønsker oss i 2013?

Moderne og nytt, men allikevel umiskjennelig Volvo FH. © MAGNUS PAJNERT

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!