- Hvorfor fjerne det som virker? undrer Terje Moen.

Siden 50-tallet har Norge godkjent løfteboggibiler uten restriksjoner, hverken teknisk eller bruksmessig. Ved løft har drivaksellasten økt til ca. det dobbelte. Sjåførene har brukt denne muligheten når det har vært nødvendig for å kjøre i gang eller unngå å spinne i fart i bakker på glatt føre.

Når Statens vegvesen ikke har funnet grunn til å legge restriksjoner på bruken av løfteboggi, tyder det på at man ikke har ansett at bruken har negative konsekvenser hverken for trafikksikkerhet, fremkommelighet (er også trafikksikkerhet) eller skader på veg. Dette tyder også på ansvarlig bruk. Etter det vi har hørt, har Statens vegvesen selv brukt løfteboggibiler for det de er verdt i brøytesammenheng.

Høringsfrist

Selv om EU i direktiv 97/27 sier at de enkelte land kan ha egne bestemmelser om løft av aksler for å bedre fremkommelighet på glatt føre, foreslår Vegdirektoratet nå i høringsbrev av 16. juli med høringsfrist 16.november at EU's regler for akselløft for å bedre framkommeligheten på glatt underlag, innføres som norsk forskrift. EU's bestemmelser om dette er å finne i direktiv 97/27/EF, Vedlegg IV, pkt. 3.5 og innebærer følgende:

- Løft av aksel / aksler for å øke vekten på drivende hjul, er tillatt under forutsetning av at ingen aksel overskrider tillatt aksellast med mer enn 30 % (dvs. 13 t på 10 t veg) under forutsetning av at kjøretøyfabrikanten godtar vektøkningen.

- Ved løft skal det fortsatt være belastning på foraksel (dvs. kjøretøyet skal ikke kunne tippe opp).

- Løft for dette formål skal bare kunne skje ved en egen betjeningsinnretning.

- Når hastigheten når 30 km/t, skal akselen senkes automatisk.

Det som er sagt om løft, gjelder også avlastning (feks. ved å slippe ut luft fra luftbelgene).

Dette systemet er vesentlig dårligere enn dagens praksis.

Hjemmel for de enkelte land til å ha egne regler om dette er gitt i direktivets Artikkel 5.

Dette indikerer vel at EU ser at de enkelte land kan ha forskjellige utfordringer vinterstid.

Behold unntaket

På bakgrunn av det som er sagt om norsk bruk av løfteboggi og at EU tillater de forskjellige land å ha egne regler for løfteaksler ved bruk på glatt føre, burde dagens norske praksis beholdes.I høringsnotatet spekulerer Vegdirektoratet i at EU kan komme til å innføre en forordning der man vil ta bort muligheten for de enkelte land til å ha egne regler for løft og at dette berettiger til å ikke benytte dagens mulighet. Vegdirektoratet burde heller ta initiativ overfor EU for å få beholde unntaksmuligheten.

Siden Norge innførte krav til sporing i 1997, har det vært praktisert at man kunne kjøre med løftet første aksel på semitrailere når de var tomme. Dette sparer gummi, drivstoff og gir vogntoget bedre kjøreegenskaper. I større fart har ikke sporingsegenskapene særlig betydning, men når kurvene er så skarpe at det må kjøres meget sakte, er det viktig med gode sporingsegenskaper.

Akselløftet betjenes over egen bryter og det er enkelt for sjåføren å senke akselen når han ser at han har behov for bedre sporingsegenskaper. At EU tillot at Norge økte tillatt lengde på semitrailervogntog fra 16,5 til 17,5 m, viser at EF ikke ser så alvorlig på at sporingskravet ikke oppfylles i Norge.

Nå foreslår Vegdirektoratet i denne høringen at det skal skrives inn i forskriftene at sporingskravet skal være oppfylt enten aksler er løftet eller ikke.

Dagens praksis burde heller videreføres ved å skrive inn i forskriftene at "Det er tilstrekkelig at sporingskravene er oppfylt med lastede kjøretøyer."

I Aftenposten søndag 12. august, refererer avisen at Samferdselsminister Arnstad sier at "Det er uforståelig at man skal endre et system som fungerer godt. Det er både upraktisk og uøkonomisk, og det skjedde uten forvarsel."

Dette er sagt om vogntogproblematikken i Sverige, men det kunne vel gjelde som et signal til Vegdirektoratet når det gjelder løft av aksler også?

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!