Det er viktig at det er liv, røre og meninger i en organisasjon. Det er det som gjør den levende og sørger for endringer.

Når det gjelder kabotasjeproblematikken er jo det i bunn og grunn et spørsmål om vi skal ha en norsk transportbransje eller ikke. Dette må det bli en løsning på, forklarer Mo.

Geir A. Mo er 45 år gammel, og er bondesønnen som ble rikspolitiker og den administrative sjefen i Fremskrittspartiet. Han kommer fra Indre Sogn, nærmere bestemt Lærdal, men er en blanding av litt av hvert.

-Det er for tidlig å komme med de tunge programerklæringene. Jeg har bare vært her i tre dager, sier Geir A. Mo i det han tar oss i handa og ønsker oss velkommen.

Vi vet, vi vet. Men tanken var å presentere den nye administrerende direktøren i Norges Lastebileier Forbund for våre lesere. Jo da, mange kjenner nok både navnet og ansiktet fra hans mange år i politikken, men hvem er egentlig denne karen som så mange i transportbransjen i Norge nå setter sin lit til?

Bondesønn

Geir A. Mo er 45 år gammel, og er bondesønnen som ble rikspolitiker og den administrative sjefen i Fremskrittspartiet. Han kommer fra Indre Sogn, nærmere bestemt Lærdal, men er en blanding av litt av hvert.

-Jeg har en blanding av sogneblod og finmarking, iblandet finske aner. Moren min er finnmarking med finske foreldre. Det har sørget for at jeg har blitt en praktiker med skikkelig engasjement. Jeg har i tillegg vært et organisasjonsmenneske siden 12-årsalderen. Av utdannelse så har jeg fullført handelsskolen, men så gikk det som det ofte går. Det ble bil og jobb i stedet for videre utdannelse. Jeg skulle egentlig til USA som utvekslingsstudent, noe som skar seg en uke før avreise, så det ble lønnet arbeid i stedet, forteller Mo til TransportMagasinet.

Han har jobbet i dagligvarebransjen, blant annet har han drevet en kolonialforretning og vært salgsleder i Norsk Iskrem på Notodden. Sistnevnte førte til at han skaffet seg førerkort for tunge kjøretøyer.

-Jeg har førerkort for lastebil, det vil si det gikk ut for fire år siden, men skal nå snart kjøre opp på nytt. I forbindelse med jobben i Norsk Iskrem hendte det at jeg måtte steppe inn på en av lastebilene. Jeg har hatt mine turer over fjellet vinterstid med en 16 tonns Mercedes, sier han med et smil.

Politikk

I 1990 ble Mo gruppesekretær og politisk rådgiver i Fremskrittspartiets stortingsgruppe. Fra 1992 ble det tre år som heltidspolitiker i Fylkestinget i Telemark. I den tiden var han fylkessekretær i Telemark Fremskrittsparti.

-Etter FrPs landsmøte på Bolkesjø i 1994 ble jeg kalt som generalsekretær i partiet, og fra 2005 har jeg også vært sekretariatsleder for stortingsgruppa til Frp. I 2009 gikk jeg av som generalsekretær, men kom inn igjen i den posisjonen etter at etterfølgeren min gikk av. Privat er jeg samboer med Lill og bonuspappa til to gutter. Vi bor i stille og fredelige Ytre Enebakk og på fritiden liker jeg å spille golf, lage mat, lese og gå turer i skogen. Jeg er rett og slett ganske gjennomsnittlig, forteller Mo.

-Hvorfor valgte du å bytte beite?

-Mange har spurt meg om det. Det er bare ett år til valget og tidspunktet kan kanskje virke rart, men nå har jeg vært i politikken i 26 år og tidspunktet for å gjøre noe annet var nå. Så dukket denne jobben opp som jeg var så heldig å få. Det skal bli godt å jobbe med saker som får en betydning for folk. På Stortinget jobber man mye med saker som ender i arkivet. Det kjente jeg ble mer og mer frustrerende. Jeg skal ikke sverte politikere, men når man har jobbet mange år på Stortinget ender man fort i en slags boble innenfor murveggene. Man jobber med en del saker som ikke betyr en døyt for folk flest, svarer han.

-Så det er noe i at mange heltidspolitikere ikke har grasrotkontakt?

-Ja, men FrP er langt fra verst på det området, sier Mo.

100% fokus på NLF

Mo er opptatt av at han nå har avsluttet sin politiske karriere og skal jobbe for NLF framover.

-Jeg er ikke i NLF for å drive FrP-politikk. Det har jeg lagt bak meg så hva jeg stemmer er sånn sett uinteressant. NLF er og skal være partipolitisk nøytral. Så også jeg. Mitt fokus er 100% fokus på NLF, en organisasjon som kommer til å bli enda viktigere framover. Mange medlemmer har meninger om organisasjonen, noe som er veldig bra! Vi er en organisasjon med et stort spekter av oppgaver, og oppfatningen om oss varierer avhengig av om medlemsbedriftene er små eller store. Det gir oss som organisasjon mange positive utfordringer å ta fatt på, forklarer Mo engasjert.

At bakgrunnen hans fra politikken kan komme godt med er det liten tvil om. Mo er en mann med stor kontaktflate, enten det er på politisk nivå eller mot media. Og han er også vant til å ta en diskusjon, noe det sikkert blir mye av også i NLF.

-Jeg tror ikke NLF skiller seg fra andre organisasjoner i så måte. Det er viktig at det er liv, røre og meninger i en organisasjon. Det er det som gjør den levende og sørger for endringer. Som leder er det min jobb, sammen med styret, å få alle til å samle seg om en retning, og om en felles strategi. Jeg har kjempestor tro på NLF framover, sier han.

Hospitere

Mo forteller at han har blitt tatt veldig godt i mot i den nye jobben, og det har ikke manglet på gratulasjoner. Og etter bare tre dager i sjefsstolen har avtaleboka begynt å fylles opp, samtidig fikk han en brennbar sak i fanget med en gang.

-Ja, det har vært mye møtevirksomhet og diskusjoner om svenskenes plutselige innføring av 40 tonns totalvekt på internasjonal transport. Jeg tror dette kommer til å løse seg, men vet ikke hvor fort det skjer, sier han.

Nå skal han snart ut i et studioopphold hos en av medlemsbedriftene til NLF for å lære seg mer om bransjen og dens utfordringer. Han skal også reise rundt og bli kjent med NLF og deres medlemmer rundt om i landet.

-Det gleder jeg med virkelig til. Lastebilfolk er rett på sak og det passer meg godt. Da vet man hvor man har folk, i stedet for de som ikke snakker fra levra.

-Hvorfor er så få politikere interessert i transport og samferdsel?

- Samferdsel og veitransport er kanskje ikke fint nok for mange politikere. Tenk på motorveiplanene som ble laget på begynnelsen av 60-tallet. Foreslått av Arbeiderpartiet og lagt i skuffen av Høyre. Infrastruktur og veitransport er ekstremt viktig for næringslivet vårt.

Det hjelper ikke å produsere verdens beste laks eller verdens beste aluminium, hvis vi ikke har sjåfører som gjør jobben sin og sørger for å frakte varene ut til markedene. Sjåføryrket er et av de yrkene som virkelig holder dette landet i gang.

Da jeg vokste opp i Lærdal var jo "Didde" (Ingebrigt Wangensteen Gjerde, red. anm.) en institusjon. Det var status å kjøre lastebil, slik er det ikke lenger, men det burde vært det, svarer Mo engasjert.

Framtiden

Hvordan ser så den nye NLF-sjefen på framtiden, hva må det jobbes med?

-NLF må bli enda mer relevant for medlemmene. Vi må være tydelig på at denne bransjen er avhengig av stabile rammebetingelser. Transport på norske veier må foregå på like vilkår. Det er ikke rettferdig konkurranse når utenlandske aktører kan kjøre i Norge uten å betale bompenger, eller kjøre på innsmuglet diesel, og uten å bry seg om det regelverket andre må følge. Og når det gjelder kabotasjeproblematikken er jo det i bunn og grunn et spørsmål om vi skal ha en norsk transportbransje eller ikke. Dette må det bli en løsning på, forklarer Mo.

-Har du noe valgspråk?

-He, he, jeg kan vel ikke akkurat si det. Men jeg kan vel si det slik; Vi må ha et større NLF, et mer synlig NLF og dermed et mer relevant NLF, avslutter Geir A. Mo Frp-politikeren som nå skal jobbe for Norges Lastebileier Forbunds medlemmer, og dermed for norsk transportbransjes framtid.

Vi ønsker ham lykke til

At bakgrunnen hans fra politikken kan komme godt med er det liten tvil om. Mo er en mann med stor kontaktflate, enten det er på politisk nivå eller mot media. Og han er også vant til å ta en diskusjon, noe det sikkert blir mye av også i NLF.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!