- Det som tas opp her velger jeg å se på som faginformasjon til en yrkesgruppe som ufortjent rammes av disse problemene. Det er viktig å beskrive hvordan denne hverdagen er for dem. Det er en hårfin balansegang om du lander på beina eller må slutte i yrket ditt etter å ha opplevd en dødsulykke. Det første møtet med politiet er ofte avgjørende for hvordan en yrkessjåfør klarer å håndtere tiden etter en alvorlig møteulykke. Man er fryktelig sårbar i en slik situasjon, fastslår Dagfinn Moe.

- Vi ser at trafikken er en metode for folk som velger å avslutte livet, sier Moe. Det gir et annerledes ettermæle å dø som følge av en trafikkulykke enn å bruke andre metoder for å ta sitt eget liv.

På samme måte får de etterlatte forsikringspenger, noe de trolig ikke ville fått hvis man valgte andre måter å ta sitt eget liv på.

Forsikringsbransjen i Norge velger å betale uten å stille spørsmål etter trafikkulykker der man mistenker selvdrap.

Det er en etisk linje her som både politi og Statens vegvesen også forholder seg til.

Det fører i neste omgang med seg store mørketall siden politiet sjelden går dypt inn i dødsulykker der selvdrap synes å være forklaringen.

For en del år siden gjorde Sintef-forskerne en undersøkelse på møteulykker i Norge. 26 av 119 møteulykker handlet om vogntog mot personbil.

11 av disse ble dokumentert som selvvalgte fra personbilførerens side, altså hver tiende ulykke.

Statens vegvesen hevder på samme måte at minst en av ti dødsulykker er selvvalgt, i sin ulykkesrapport fra region øst i 2010.

- Hvis man ønsker å få et bedre bilde av dette, så er mer forskning på dette området helt vesentlig, mener Moe.

Spørsmålet er likevel om man får bukt med problemet selv om man finner ut mer om disse ulykkene.

- Poenget er å få et troverdig bilde av situasjonen, så man vet hva man skal forholde seg til. Så får man vurdere om det bildet er alvorlig nok til at noe bør gjøres ute på veien, eller i andre sammenhenger, for å forhindre selvdrap.

Problemet her er jo alle de uskyldige vogntogsjåførene som involveres i disse ulykkene. Det gir en ny dimensjon og gjør saken enda mer alvorlig.

- Det beste man som vogntogsjåfør kan gjøre i første omgang er nok å forberede seg på at den dagen kan komme, der man havner i en slik ulykke, tror Moe.

- Det er en hårfin balansegang om du lander på beina eller må slutte i yrket ditt etter å ha opplevd en dødsulykke

Det å bygge opp en kunnskapsbuffer, tenke tanken på at dette kan skje med deg, er en god måte å ruste seg til å møte en slik situasjon.

Samtidig skal man ikke skape frykt som gjør at man ser spøkelser over alt.

Det viktigste et menneske kan gjøre for å håndtere noe som er ille, er å ha mest mulig kunnskap om det.

Det handler om å få en grunnforståelse for hva som kan skje og sine egne reaksjoner. Jobben som yrkessjåfør er så krevende og til sine tider tøff at dette må tas på alvor, sier Dagfinn Moe.