- Skjer det en møteulykke på en rett strekning så hadde den ikke skjedd om det hadde vært midtdeler der, men hvis ulykken er selvvalgt hadde den trolig skjedd uansett, bare et annet sted, tror Harald Ståle Jansen.

En del av dødsulykkene, der man kan dokumentere selvdrap, blir aldri ferdig analysert av UAG. Politiet tar ut slike ulykker av statistikken og dermed får ikke UAG det grunnlaget de gjerne skulle ønske.

Finner politiet et brev fra den omkomne som tilsier at vedkommende ønsket å avslutte livet, så har man også årsaken til ulykken og trenger ikke etterforske mer.

- Det er mye diskusjon om hvordan disse statistikkene skal se ut, for dette praktiseres forskjellig fra land til land.

Jeg mener at alle som dør i trafikken må være med i denne statistikken.

Så kan vi heller i tillegg opplyse om hvor mange som er selvvalgt og har andre årsaker. Med dagens praksis kan vi ikke vite sikkert hvor mange dødsulykker som er selvvalgt, selv om vi i UAG går så dypt inn i hver enkelt ulykke at vi kanskje mistenker at dette er selvvalgt, sier Jansen.

UAG går ikke så langt at de prater med pårørende, men det har vært diskutert om kanskje legen i gruppa kan ta en slik samtale for å finne ut mer om bakgrunnen for en ulykke. Uansett er helseopplysninger godt skjermet her i Norge og nærmest umulig å få tak i.

- Jeg mener at hvis vi virkelig vil komme opp med gode tiltak mot selvdrap i trafikken, så må vi vite hva som har skjedd. Jeg personlig tror at det er mange flere selvvalgte ulykker i trafikken enn det som kommer frem.

Det varierer veldig hvor mange vi klarer å dokumentere og også hvor mange politiet tar ut av etterforskningen. I 2010 var det 70 dødsulykker i region øst, men politiet tok ut ti av dem så statistikken sier 60. Av de ti mener politiet at de enten var selvvalgt eller at årsaken var sykdom. I tillegg mistenker vi i UAG at ytterligere sju ulykker var selvvalgt Vi jobber fortsatt med rutiner på når vi skal kunne hevde at en ulykke er selvvalgt, sier Jansen.

Sett at man finner ut om en ulykke er selvvalgt.

Er det til syvende og sist noe å hente i form av forebygging?

- Det er et veldig godt spørsmål. For det første må alle jobbe sammen om dette. Vegvesenet klarer ikke å løse alle problemer på veien. I noen av rapportene der vi ser en rød trå, skrives det av og til om psykisk helsevern. Hvis det er sånn at det kanskje er mange flere selvvalgte ulykker i trafikken enn statistikken viser, slik jeg tror det er, så har vi et problem som er større enn det vi har sett til nå.

Da må etter mitt syn helsevesenet kobles inn og vi må tørre å sette fokus på dette problemet.