Piggene ute
Thomas Andersen har drevet bilberging i Skibotn i nærmere 20 år.
De siste ti har han brukt denne tungbergeren på de vanskeligste og tyngste oppdragene.
Piggdekkene han bruker om vinteren har fulgt bilen siden den var ny for 12 år siden og er de samme som han har blitt stoppet og kontrollert med hver eneste vinter siden.
17. januar i år ble han på ny stanset av Statens vegvesen i en utekontroll.
Etaten krever nå at han fjerner mesteparten av piggene og kommer ned på lovlig antall, 130 i hvert dekk.
Andersen har sendt brev til Vegdirektoratet der han ber om dispensasjon.
- Uken etter at jeg ble stanset og fikk mangellappen, ble jeg oppringt av politiet i Tromsø. Det hadde vært en møteulykke med et vogntog involvert og de ba meg kjøre til stedet så fort det lot seg gjøre. Får jeg beholde piggene kan jeg rykke ut på den type oppdrag. Med 130 pigg, må jeg kanskje legge på kjetting først, og det er ille når det står om liv. Med 300 pigger ville jeg følt meg trygg også når jeg skal ut på denne type jobb, fastslår han.
Andersen forteller at han av og til blir rekvirert for å bistå med frigjøring av skadde når tunge kjøretøy er involvert. I denne konkrete ulykken klarte ikke brannbilen jobben med å trekke vogntoget bakover, fordi det var for glatt.
Vi har mye bedre og sterkere utstyr enn vinsjen på en brannbil, sier han.
Ifølge regelverket er det kun utrykningskjøretøyer som får ha mer enn 130 pigger.
Skibotndalen- Jeg har forståelse for regelverket, men jeg mener de må se på hva jeg driver med. Dekkene mine er gamle, så det nytter ikke å fjerne pigger. Jeg er nødt til å kjøpe nye dekk, noe jeg uansett ville gjort etter denne vinteren, men poenget mitt er at det blir for lite med 130 pigger til mitt bruk, sier Andersen.
Han har 10 dekk med pigg og to uten på den fireakslede tungbergeren.
- Jeg har 970 pigg i hvert hjul, men det er små pigger og ikke lastebilpigger.
I 80 % av jobbene jeg gjør, klarer jeg meg uten kjetting. Og står først en bil fast, så haster det ofte å komme i gang før det kommer enda flere, spesielt i Skibotndalen.
Kjettingene bruker jeg på snøføre. På glatt is er disse dekkene det som skal til for at jeg kan være så effektiv som mulig, sier han.
Noen stor tro på at søknaden om disp blir tatt til følge har han ikke. Foreløpig har han ikke hørt noen ting. Men en disp også for bergingsbiler mener han absolutt det bør være, spesielt med tanke på at de blir kalt ut til livreddende arbeid i forbindelse med tungbilulykker. Argumentet om at regelverket er der med tanke på miljøhensyn klarer han ikke helt å akseptere, med en tungberger som ruller svært lite kilometer i løpet av vinteren.
- Jeg kjører 14 000 kilometer i året. Med bare 130 pigger i hjula, blir det selvsagt mye mer kjettingbruk og hvor bra er det for asfalt og miljø, undrer han.
På en normalvinter har han kjettinger på kanskje ti ganger med dagens dekk.
- Det blir uaktuelt å la bilen stå med kjettinger på hele tiden, bortsett fra når det er snøføre. Jeg har bestilt nye dekk og felger nå, så får vi se hvordan det går. Men jeg syns det er tull at jeg kun får ha 130 pigg. Jeg skal jobbe i Skibotndalen og andre steder når vogntogene står fast på speilholka. Dit skal jeg kjøre, stoppe og ta i gang igjen for å dra dem opp. Hittil har jeg stort sett klart det med gode piggdekk. Nå må de vente til jeg får lagt kjetting på i hvert fall fem hjul. Jeg blir bare oppgitt når 20 års erfaring skal overprøves på denne måten og bilberging sidestilles med vanlig langtransport. Jeg er ikke ute for å kjøre melk og brød, avslutter Thomas Andersen.
