Skjellig grunn betyr at det skal være mer sannsynlig at man har foretatt et brudd som tilsier et tap av førerretten, enn at man ikke har begått et slikt brudd. Med andre ord er det nok med sannsynlighetsovervekt (51 %) for å beslaglegge et førerkort midlertidig, forteller TMs advokat, Robert Antonsen.

De siste årene har antallet førerkortbeslag økt med 70 %. Alvorlige fartsovertredelser står alene for over 5000 beslag hvert år. I tillegg kommer alle de andre, de som ikke er relatert til fart, idiotkjøring og rus.

Førerkortbeslag i forbindelse med det mange vil kalle hendelige uhell, rammer yrkessjåfører urimelig hardt og medfører yrkesforbud.

Advokatene hos Yrkestrafikkforbundet behandler rundt 150 saker som omhandler førerkortbeslag hvert år. Over 70 % av beslagsakene blir opphevet i tingretten. De har også merket en nedgang i antall beslag den siste tiden.

- Mitt inntrykk er at førerkortbeslag fortsatt er veldig utbredt. Om de kaller det rutinemessig eller midlertidig, så er politiet fortsatt alt for raske med å beslaglegge førerkort etter trafikkuhell, hevder nyvalgt forbundsleder i YTF, Svein Furøy.

Forbundet har ved flere anledninger henvendt seg til politidirektoratet.

- I politiinstruksen står det at det skal være mer enn skjellig grunn til mistanke om straffbart forhold. Vi ser mange saker der det ikke foreligger en slik grunn, sier han.

Har tingrettens avgjørelser noen effekt på politiets iver etter å beslaglegge?

- Nei det ser ikke slik ut. Vi hadde i fjor høst et møte med politiet om dette og de sier at det er sendt skriv til distriktene om å være mer restriktive med beslag, men vi ser liten forskjell i beslagsmengden vi får på bordet foreløpig.

Hvem er det som ikke gjør jobben sin her da, så lenge 70 % av sakene ender med at tingretten finner at det ikke er skjellig grunn til mistanke når saken havner i retten?

- Det er jo politijuristene som gjør vurderingen som fører til beslag dersom politiet på stedet er i tvil. I 2011 behandlet bare vi i YTF 148 slike saker, og det tallet har vært jevnt de seneste årene. Det er ganske mye. Konsekvensene for dem som rammes er jo at de er uten arbeid fra det øyeblikket beslaget foretas.

Hvilke råd vil du gi til yrkessjåfører når du ser antallet beslag og ser konsekvensene det får for den enkelte?

- Organiser deg. Har du ikke jurister i bakhånd og står alene, går de tre ukene fort og i verste fall går det tre måneder før du får tilbake jobb og sertifikat. Så sørg for at du har en advokat i ryggen når du er ute på veien. Det er en veldig billig forsikring.

Et øyeblikks uoppmerksomhet kan føre til at du plutselig er i en slik situasjon.

Da er første bud å ikke samtykke til førerkortbeslag. Deretter ringer du fagorganisasjonen din, avslutter Svein Furøy.

Mindre nå

Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) mener å kunne registrere en nedgang i såkalte rutinemessige beslag etter at ukulturen ble diskutert med politisk ledelse i justisdepartementet i 2009.

Forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen har jobbet mye med problematikken og forteller at NTF i dag har rundt 30-40 beslagsaker i året.

- I de fleste beslagene har politiet nå en grunn til å foreta beslag, mener han.

Slik har det ikke alltid vært. Flere uheldige episoder før 2009 førte til at myndighetene måtte gjøre noe med praksisen og Sivertsen mener det har hjulpet.

- Når det kommer til rutinemessige beslag har vi merket en vesentlig nedgang fra tidligere. Likevel har vi altså fortsatt 30-40 saker hvert år der vi vurderer at beslaget er feil. De fleste sakene løser vi gjennom forhandlinger med politiet, før de kommer til tingretten, forteller Sivertsen.

Les også: Skjellig grunn ved førerkortbeslag

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!