Thorkil Andersen Svendsen i Frode Laursen Polska kan puste ut. Han ble frikjent i hovretten, men etter dagens regelverk for kabotasje hadde det trolig ikke gått like greit. © Foto: Göran Rosengren

Västmanlands tingrett frikjente i slutten av mai 2011 Thorkil Andersen Svendsen, eier av Frode Laursen, fra mistanken om ulovlig kabotasjetrafikk. "Dommen er feil", hevdet da aktor Jens Carlström och anket dommen.

Han viste i tingretten hvordan seks lastebilar eid av Frode Laursen Polska, i perioden 8. mars - 3. mai 2009 hadde beveget seg i stort sett samme mønster. Lastebilene hadde i hovedsak kjørt i Sverige. Kun unntaksvis hadde de besøkt Danmark, for så å vende tilbake til Sverige samme dag eller dagen etter. I Sverige hadde de hele tiden kjørt mellom samme plasser, gjentatte ganger. Det handlet i følge aktor om innenlandstransport som var alt annet enn tilfeldig. Med andre ord ulovlig kabotasje.

Thorkil Andersen Svendsen hevdet på sin side at det var snakk om flere forskjellige transporter, både internasjonale transporter og tilfeldig kabotasjetrafikk eller rene tomtransporter.

Andersen Svendsens forklaring var det ikke mulig å se bort fra, mente tingretten, som anså at det var utredet hvordan hver og en av de seks lastebilene hadde kjørt. Derimot var det ikke gjort rede for hvor stor del av trafikken som hadde vært internasjonale oppdrag, kabotasje eller tomkjøring, eller når den ene hadde sluttet og den andre hadde startet. Dermed var det heller ikke bevist at transportselskapet hadde bedrevet innenlandstransport i Sverige som hadde vært mer omfattende enn det som kan kalles tilfeldig transport. Det ble full frifinnelse.

Hovretten

Svea hovrett har nå gjort samme vurdering som Västerås tingrett. Det er ikke bevist at Frode Laursen Polska har kjørt ulovlig kabotasje, derfor frikjennes Thorkil Andersen Svendsen.

Dette var første gangen en sak om ulovlig kabotasjekjøring ble prøvd for en høyere rettsinnstans. Det har blitt sagt om denne saken at den er av stor eller avgjørende betydning for svensk transportbransjes muligheter til å konkurrere. En frikjennelse skulle innebære at många svenske transportbedrifter risikerer å bli utkonkurert av utenlandske lavtlønns-selskap. Selvsagt kan Svea hovretts dom sees som et tilbakeslag for alle de som kjemper for rettferdig konkurranse og ryddige vilkår på veiene, men frikjennelsen er ingen katastrofe.

For hovretten sier også, litt forenklet, ikke gjør dette en gang til for med de regler som gjelder i dag så riskerer dere å få trøbbel. Aktor kunne vise hvordan de seks lastebilene i stor utstrekning har kjørt mellom områdene rundt Göteborg, Stockholm og Västerås, og i flere tilfeller har de kjørt frem og tilbake mellom disse stedene gjentatte ganger.

Etter hovrettens syn er disse opplysnigene klart problematiske for Thorkil Andersen Svendsen. Men med de reglene som gjaldt våren 2009, da disse transportene ble utført, går det ikke å forlange at han skal kunne bevise at det var snakk om lovlig, tilfeldig kabotasje for at han skal bli frikjent.

"Derimot er omstendighetene i saken slik at det må kunne kreves at Thorkil Andersen Svendsen gir en rimelig forklaring på hvorfor lastebilene har befunnet seg i Sverige i så stor utstrekning", mener hovretten.

Ikke urimelig

Thorkil Andersen Svendsens forklaring er stort sett den samme som i tingretten. Lastebilene har i Sverige utført inngående respektive utgående internasjonale transporter samt tomkjøring og tilfeldig kabotasjetrafikk i forbindelse med internasjonale transporter.

I likhet med tingretten anser hovretten at Thorkil Andersen Svendsens opplysninger ikke framstår som urimelige, og de motbevises heller ikke av utredningen i saken.

Bevisbyrden ligger på aktoratet, og han har i sin utredning ikke kunnet vise til hva som har vært internasjonale transporter, og det medfører en usikkerhet når det gjelder å beregne antall dager som lastebilene har utført kabotasje i Sverige, konstaterer hovretten.

"Selv om lastebilene har vært i Sverige i kortere og i visse tilfeller over lengre tid, anser hovretten at nevnte usikkerhetsmoment gjør at aktor ikke kan anses å ha bevist at andelen innenrikstransporter, som er utført i den aktuelle tidsperioden, har vært av et slikt omfang at de bryter med regelverket slik det var i den aktuelle tidsperionden".

Men hovretten påpeker også at i den EU-forordning som nå gjelder for kabotasje, har definisjonen av hva som er lovlig kabotasjetransport blitt tydeligere og det stilles krav til dokumentasjon. For at en kabotasjetransport skal være lovlig må transportselskapet kunne legge fram bevis på innkommende internasjonal transport og for hver eneste kabotasjetransport som kjøres etter dette.

Hvordan dette skal gjøres, hvilke opplysninger som transportselskapet skal legge fram, er også underlagt regler. En del av bevisbyrden har alltså blitt flyttet. Det er nå transportørens ansvar, ikke aktoratets, å bevise hva man har gjort og gjør i Sverige. Det samme regelverket gjelder også i Norge.

© Foto: Göran Rosengren

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!