I lederen med tittelen "Kjøttvekta teller", tar jeg et oppgjør med det jeg mener er manglende samhold blant sjåfører og ber de som ikke er medlem i en fagorganisasjon melde seg inn, i stedet for å løse problemene de sliter med på Facebook.

Ikke først og fremst fordi jeg er så veldig "rød" i kantene eller er noen motstander av meningsutvekslinger på Facebook, men fordi jeg ser de enorme utfordringene og problemene transportbransjen er i om dagen. Hvis ikke det skal gå med den norske lastebilsjåføren, som det gikk med den norske sjømannen så må noe snart skje. Kjøttvekta er viktig for å bli hørt, man kan like det eller ikke, men slik er det!

Reaksjonene etter at lederen ble publisert i bladet og på nettet har som sagt ikke latt vente på seg. 98% av reaksjonene har vært positive, svært positive, og det gir håp. At noen få ikke forstod budskapet mitt, og at noen også ble forbannet på meg, får så være. Det er til å leve med. Man kan som kjent ikke lage omelett uten å knuse noen egg.

Det aller viktigste var at lederen skapte debatt, at den skapte engasjement, ja at den skapte litt ettertanke hos noen og enhver. For jeg er ikke i tvil om at hvis ikke noe skjer, så er det vi er vitne til nå om dagen de første tegnene på en nedleggelse av norske transportbedrifter, og med det norske arbeidsplasser.

Utenlandske transportører overtar mer og mer, hovedsakelig transportører fra Øst-Europa. Ved hjelp av svært lave lønninger, manglende betaling av norske bompenger, og i noen tilfeller med stjålet diesel, er dette ikke en reell konkurranse. Det er som mange utrykker det, ren og skjær piratvirksomhet.

Og nå skal jeg slenge ut en påstand til, en påstand noen sikkert ikke liker. Det finnes mange norske transportkjøpere som benytter seg av disse transportørene, og det finnes sågar norske transportselskaper som har etablert seg i disse lavkostlandene for så å konkurrere med norske transportører på det norske markedet. Hva er tanken bak det?

Jo, "penga rår, samma faen bare det er billig nok" som en kollega så treffende utrykte det. Dessverre har han helt rett. At man på sikt slår beina vekk under norske arbeidsplasser og egen bransje betyr tydeligvis ingen ting. Man tenker ikke lenger enn nesa er lang.

Og at store, velrenomerte konsern, som slår seg på brystet med sine "etiske og moralske forpliktelser", kjøper tjenester på denne måten, er intet mindre enn forkastelig!

Som sagt innledningsvis er noe på gang. Etter at lederen min sto på trykk har både Norsk Transportarbeiderforbund og Yrkestrafikkforbundet tatt kontakt med undertegnede for å komme med sine synspunkter i det jeg skrev i lederen. Samtidig har problemene til næringa plutselig blitt interessant for dagspresse. Sistnevnte på grunn av engasjerte sjåfører og bileiere som har klart å nå fram i mediajungelen.

Det er gledelig og gir håp! For skal vi klare å komme ut av den hengemyra norsk transportbransje befinner seg i om dagen, må alle gode krefter forenes. Vi her i TransportMagasinet har klare planer for hvordan vi kan få gjort noe med dette.

I 2012 håper vi at vi sammen med tunge og viktige samarbeidspartnere skal klare å løfte disse problemene enda et hakk høyere, slik at våre lovgivende myndigheter forhåpentligvis reagerer. Vi nekter å gi opp håpet om at "den norske transportbransjen" skal overleve!

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!