Pekefingermentalitet er utbredt i blant matrosene på fergedekket.

Hvert 45. minutt legger en av de tre gassfergene fra Fjord1 til kai og binder sammen E39 mellom Stavanger og Bergen. Målet er hver gang å stenge baugporten igjen etter bare fem minutter. En krevende øvelse med to bildekk fullpakket med vimsete personbilister og søvnige yrkessjåfører som gjerne har tatt turen bak i køya under overfarten.

Med vante bevegelser gestikulerer matrosen og peker hvor han vil ha bilene som renner inn over fergelemmen. En kollega er i kjelleren og stabler småbilene mens en tredje er inne på kaien for å jage folk hurtigst mulig om bord.

Oppe i styrhuset sitter førstestyrmann Stian Stensletten og tar tiden.

De klarte det på under fem minutter denne gangen også. Fergelemmen smeller igjen.

Siste bil har ikke fått på håndbrekket enda og vi er allerede på vei sørover Bjørnefjorden.

Stensletten vrir litt på autopiloten og Bergensfjord dreier littegrann. En dings på størrelse med en sigarettenner styrer hele skuta her ute på fjorden. Først når vi legger til kai griper han tak i to joysticks for å lande trygt. Med dem styrer han både pådrag og sving. En bedagelig jobb på en godværsdag som denne.

På hver overfart har han selskap av en matros eller kaptein Ragnar Remme.

Får utkikksjobben

Matrosene får ofte utkikksjobben. Spesielt om sommeren og når det er uvær ute i havet, blir det stor trafikk i denne leden. Med en fart som overgår de fleste andre av denne størrelsen, er det viktig å få øye på hindringer tidlig.

- Er det dårlig sikt er vi alltid to offiserer på broen. Når været er fint får han klare seg selv, fleiper Remme og kikker på styrmannen sin.

Som kaptein på en slik skute har han uansett nok å gjøre, kanskje mest med papirarbeid. Så når han har kontortjeneste, stepper en av matrosene inn som utkikk.

I Sandvikvåg tømmes og fylles Bergensfjord igjen.

Stensletten sjekker med billettboden oppe i bakken. Ingen biler der.

- Da stenger vi og går, melder han over sambandet til dem på dekket og vi er på vei nordover igjen i løpet av sekunder.

Liker ikke ADR-pålegg

Biler med ADR-gods er vel nesten det eneste som kan ødelegge idyllen om bord. Spesielt dynamitt. - Vi syns ikke noe om at samferdselsministeren påla oss å avgjøre om de får være med eller ikke, sier matros Are Aasheim.

Han syns det fungerte bedre før, da de kom ombord i samme rekkefølge som de ankom kaien.

Ved diskusjoner er det offiserene på broen som tar den endelige avgjørelsen.

- Jeg syns vi er flinke jeg, sier matros Aasheim. Han sikter til at fergene går i ett og stort sett uten uhell av noe slag. På nattrutene må en av dem klare seg alene, mens en ligger til kai og den siste bunkrer naturgass.

Førti minutter etter avgang fra Sandvikvåg er vi der igjen, ved kaien på Halhjem. Akkurat for kort tid til å få godkjent pause på skriveren.

Verdens raskeste europavei er i raskeste laget for noen.

Kaptein Ragnar Remme (nærmest) og førstestyrmann Stian Stensletten sliter seg ikke akkurat ut på turen. Det meste blir rutine etter hvert.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!