Sett i lys av det siste årets mange oppslag om kabotasjekjøring, både lovlig og ulovlig, er det ingen som helst tvil om at den norske transportbransjen står overfor store utfordringer når det gjelder konkurransesituasjonen.

Hvordan skal den norske bileieren overleve hvis han fortsetter å handle bil med hjertet?

Trenger man virkelig den største motoren eller det største førerhuset for å klare jobben? Og er det virkelig nødvendig å bytte bil så ofte?

Vi har tatt en prat med en som er over gjennomsnittet opptatt av dette, nemlig Rune Holtan, daglig leder av Pluss Lastebilutleie.

Konkurransen

- Det er viktig å ha en riktig spesifisert bil. Norske bileiere burde se mer på hva de konkurrerer mot. Det er 5 - 6000 kroner å spare pr. måned ved å gå ned på bilsstandarden. Men det er ikke det markedet etterspør for tiden, det ser vi hos oss. Men selv om mange ønsker litt fancy utstyr og lignende, er ikke norske bileiere villige til å betale hva som helst, men de kunne sikkert vært enda mer nøkterne enn de er, sier Rune.

- Men trenger vi ikke entusiasmen i denne bransjen?

- Joda, og jeg er entusiast til tusen jeg, men vi må se på hva som skjer med konkurransen fra utlandet. Det hjelper ikke å ha flottest mulig bil hvis man taper i konkurransen om oppdragene. Som etablert familiemann så er jeg mest opptatt av å være en del av en strømlinjeformet bedrift med gode sosiale ordninger. Det gjelder vel for de fleste her i verden, og det er en virkelighet som transportbedriftene må ta inn over seg, svarer han.

For ofte

Han mener at noe av problemet med bransjen er at man bytter lastebil for ofte. Tidligere betalte man på en bil i inntil seks år, men det er ikke vanlig lenger.

- Flesteparten av våre kunder har fra en til seks biler. De har enten ikke lyst, eller har ikke klart, å bli store. Disse kundene kan lett bli "rævkjørt" av forhandlerapparatet. Disse kundene har ikke råd til å la bilen bli gammel. Hadde bilforhandlerne latt kunden få et lengre kostnadsbilde, hadde de også løst mye av problemene på bruktsiden, sier Rune.

Han forteller at under finanskrisen solgte de to år gamle bruktbiler til Sverige, der de var klare for seks år til med full finansiering.

Har man en femårs kontrakt på lett trekking, for eksempel Oslo - Gøteborg, fungerer det fint med en to til tre år gammel bruktbil, mens tung langtransport som Oslo-Vestlandet eller Nord-Norge krever annet utstyr.

Her bør man satse på fabrikkny bil med fullservice- og restverdiavtale. Utfordre leverandøren og be om et kostnadsbilde som strekker seg opp til 6 -7 år.

Han mener mye av forklaring til at norske bileiere bytter bil ofte, ligger i verkstedprisene. Når han sammenligner fakturaene fra Sverige, Danmark og Norge så er deleprisene omtrent like, timeprisene skiller en del, men når det gjelder tiden som brukes så er den nesten dobbelt så høy i Norge som i de to andre landene.

- Sverige og Danmark har kommet mye lengre på administrasjon og logistikk på verkstedene, dessuten er de flinkere til å bruke de riktige folkene på de forskjellige jobbene. Pluss administrerer bilholdet for ca. 100 kunder, der ser de lett hva verkstedregningene ligger på, så de kan lett sammenligne prisene rundt omkring, forklarer han.

- Hva bør kunden gjøre for å stå bedre rustet i konkurransen mot utenlandske transportører?

- Alle som kjører lett langtransport og som ikke får det han trenger hos forhandler eller utleier, bør heller kjøpe seg en to år gammel bil og ta alle reparasjoner i utlandet. Ellers mener jeg at halve fasiten til et riktigere bilhold for norske transportører, ligger hos forhandlerapparatet. De må bli flinkere til å effektivisere verkstedene, slik at de norske kundene har anledning til å beholde lastebilene lengre, avslutter Rune Holtan i Pluss Lastebilutleie.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!