- Vi er dønn avhengige av å ha gode veier, sa svensken. For å bedre vår økonomi, må infrastrukturen på plass. Lastebilene må frem. Derfor bygger vi ut veinettet. Enkelt og greit! Hvorfor gjør ikke Norge det samme? Spurte svensken. Han krevde heldigvis ikke noe svar.

Vi bygde veier vi. Men det var før. Mellom 1960 og 1980 fikk veivesenet økte bevilgninger og veinettet ble utbedret. Etter 1980 endret det politiske synet seg, og veiutbyggingen ble kraftig redusert. Nå har vi blitt litt vant til at "slik er det". Innimellom flesker vi til med et enkeltprosjekt eller to. Det går på bekostning av helheten. Resultatet er lett å se. I 2007 lå Norge på bunn i Norden med kun 281 km firefelts motorvei, mot 700 km i Finland, 1024 km i Danmark og 1740 km i Sverige (ifølge Aftenposten). Det kunne jeg fortalt svensken. Han hadde nok ikke blitt særlig imponert.

Vi kunne pratet om så mye. Vi kunne snakket om finansieringen også. I våre naboland blir investeringer i motorveier og andre stamveier, skattefinansiert. I Norge finansieres en tredjedel av riksveinettet i form av bompenger.

Hvorfor er det slik? Må vi akseptere det? Det er ikke noe nytt at man ymter frempå om oljefondet heller. - Bruk 100 milliarder av disse midlene til veier, sier enkelte. - Det ville landet tjent stort på. Kanskje har de rett, jeg vil tro det, men jeg vet det ikke.

I høst har det vært mye debatt og foukus på veiutbygging. Milliarder har blitt lovet til dette formålet neste år. Men det skjer på en måte ufrivillig. Det er presset frem av. Det blir som Terents sa en gang før Kristus: Ingenting er så lett at det ikke kan bli vanskelig når det gjøres motvillig.

Og det er det som er poenget mitt, og som gjør meg småforbannet: Finansdepartementet har sett investeringer i vei som en utgift og ikke som en investering for vekst. Med en slik innstilling vil det aldri bli noen utvikling. Det vil aldri bli bygget veier før det blir presset frem. Enten i form av ulykkesstatistikk eller som nå i høst, hvor et knippe politikere ønsker å posisjonere seg og vise kampvilje for å sanke stemmer.

Vi er altså - tror jeg - det eneste landet i Vest-Europa som hevder at veibygging ikke er en økonomisk investering, men derimot en nødvendig belastning. En belastning man ønsker å holde på et minimum.

Det kunne jeg også fortalt svensken. Heldigvis slapp jeg.

Han ville trodd det var en norske-vits.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!