Minst en tredjedel av vegvesenets personalkostnader går nå til innleide konsulenter. Riksrevisjonen mener tallet kan være enda høyere, sier ABC- nyheter.

Etter et år i vegdirektørstolen kan det virke som Terje Moe Gustavsen ennå ikke har fått kontroll på etatens særdeles store konsulentutgifter. I følge Statens vegvesen sine egne tall brukte en mer enn 1,1 milliarder kroner på eksterne konsulenter i fjor. Det er en økning på minst 50 millioner fra 2006.

Kjell A. Haaland var administrerende direktør i vegvesenet fram til 1. juni. Han bekrefter tallene som ABC Nyheter har fått innsyn i og tror ikke tallet vil bli mindre i tiden framover.

- Jeg skal være forsiktig med å prognostisere, men det kan jo politisk se ut som om vi kan bli tilført mer midler og da må vi kjøpe mer konsulenttjenester, sier Haaland som i dag er seniorrådgiver i vegvesenet.

Haaland mener bruken av konsulenter vil ligge på om lag fem prosent av vegvesenets omsetning. Og med større bevilgninger og dermed også en større omsetning, så vil nødvendigvis kronebeløpet til konsulenter fortsatt stige.

Samtidig bruker samme etat noe over 2 milliarder på å lønne sine fast ansatte. Det betyr at mer enn hver tredje lønns- krone går til innleid arbeidskraft.

Mørketall?

Hvor mye som i realiteten går med til konsulentinnkjøp, er fortsatt usikkert og tallet kan være adskillig høyere enn 1,1 milliarder. For vegdirektoratet og riksrevisjonen er slett ikke enige om hvordan konsulentkostnadene skal beregnes og hvilke utgifter som egentlig skal føres opp under denne posten.

Konkret står striden om posten «Øvrige kjøp». Bak dette samlebegrepet skjuler det seg interne posteringer, som Kjell A. Haaland anslår til å være halvparten av en differanse på mer enn 200 millioner kroner, men også vegvesenets betalinger til kommuner og fylkeskommuner, samt universiteter for arkeologiske utgravninger og meteorologisk institutt.

«Meget uheldig»

Om en måneds tid avleverer riksrevisjonen sin årlige gjennomgang av departementenes økonomikontroll og styring av både egen og underliggende virksomhet.

I fjor var det én etat som fikk særlig oppmerksomhet for utstrakt bruk av eksterne konsulenter: statens vegvesen.

I følge riksrevisjonens dokument nummer 1 fra i fjor høst beskrives det som «meget uheldig» at etatens konsulentkostnader økte med hele 70 prosent (600 millioner kroner) i perioden 2003 til 2006.

Men tall som Statens vegvesen har levert til Samferdselsdepartementet etter fjorårets sviende kritikk fra Riksrevisjonen, ligger betydelig lavere enn de Stortinget fikk oversendt fra revisjonen.

I et notat datert 24. april i år er det ikke snakk om noen økning på 600 millioner slik Riksrevisjonen hevder, men «kun» 373 millioner kroner (noe som er en økning på 55 prosent).

Regjeringen har som sitt mål å redusere konsulentbruken i offentlig sektor, og ikke overraskende velger Samferdselsdepartmentet nå å forholde seg til de laveste tallene. Det bekrefter også seniorrådgiver John Ulrikson i departementets fagavdeling:

- Vi forholder oss til det vi har mottatt fra Vegdirektoratet, skriver han i en epost til ABC Nyheter.

1,5 millioner pr konsulent

Fra 2003 da Vegvesenet ble omorganisert, har de fått 4,1 milliarder mer til disposisjon slik at det i 2007 ble bevilget 23,1 milliarder til etaten.

I det viktigste årlige styringsdokumentet som departementet sender ut, det såkalte tildelingsbrevet, ble det for 2007 slått fast følgende: «Departementet legger til grunn at den samlede bemanningen i Statens vegvesen ikke skal øke»

Det har tvert i mot vært meningen at antall ansatte skulle reduseres fra 5000 i 2003 til 4250 årsverk. Det har man ikke klart. På slutten av 2007 var antall faste og midlertidig ansatte 4730, noe som var 150 mer enn året før.

Og i tillegg til sine egne ansatte betaler Vegvesenet kostnader for opp mot 1000 eksterne konsulenter. De koster mer enn 1000 kroner pr time og har en beregnet årlig stykkpris på 1,5 millioner.

«Årsverkpris for konsulenter 1,5 mill kr som svarer til en timepris på om lag 1000 kr», skriver Vegvesenet i en parentes i sitt april-notat til Samferdselsdepartementet.

Det er særlig innenfor områdene planlegging, prosjektering og byggeledelse konsulentutgiftene løper av gårde. Disse står for hele 80 prosent av de totale konsulentkostnadene. Resten er stort sett knyttet til ulike IT-prosjekter.

Det er særlig innenfor disse ulike ingeniørfagene at konsulentbruken er stor. Om lag 700 millioner kroner går til dette.

- Bjørvika-prosjektet er kanskje det største. Her har vi leid inn utenlandske firma til å føye sammen senketunnellen - det er jo en oppgave som Vegvesenet kanskje bare skal gjøre en gang, sier seniorrådgiver Kjell A. Haaland.

Han trekker også fram at det er særlig vanskelig å ansatt egne ingeniører på østlandsområdet som stikker av med 300 av millionene alene.

- Her er lønnsnivået hos de private høyere. Men det er også et ønske hos oss om å ansette flere selv, men det er vanskelig. Vi må forholde oss til den statlige lønnspolitikken og den er det ikke vi som styrer, sier han.

Stortinget reagerer

- Jeg vil be statsråden rydde opp, sier Borghild Tenden (Venstre) som er første nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomite.

- Den voldsomme konsulentregningen overrasker meg. Samferdselsdepartementet har instruert vegvesenet, gjennom sitt tildelingsbrev, at bemanningen ikke skal øke, sier Tenden.

Hun har sendt en skriftlig henvendelse til samferdselsministeren:

«Dette må forstås som at man ikke skal bruke mer midler på å leie inn ekstern arbeidskraft. Bevilgningenekunne i stedet blitt brukt til for eksempel veivedlikehold og viktige trafikksikkerhetstiltak».

- Man må bruke pengene rett. Det er jo også et skrikende behov for midtdelere og annet, sier Tenden.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!