Dagnar Myrold kjøpte sin første bil som 15-åring i 1950. En Cadillac 1924-modell. - Det var en stor åpen sju-seters hotellvogn. De var kjent for å være sterke. Vi skar den i to og bygget kasse på den og nytt førerhus. Det var mange som gjorde det på den tiden. Problemet var å få tak i dekk til de store hjulene. Vi punkterte jo flere ganger hver dag. Til slutt skiftet jeg den med en Opel. Det var frukt vi transporterte på den tiden, så bilene hadde vi bare for å hjelpe oss med transporten av det vi egentlig drev med, minnes han.

Så ble det kjøpt inn en Volvo, sammen med Berge Leite. Sistnevnte begynte å kjøre fisk til Italia etter at de hadde montert på et utrangert skap de fikk kjøpe av Naustdal Auto. I tillegg gikk den på Nord-Norge med frukt. - Det ble mer og mer fisk. Til Oslo og til Danmark. Opp igjen lastet vi materialer.

Så kom båtkjøring for produsenten Selje og det ballet på seg. En sambygding kjørte en gang båter til Stockholm og dro tilbake til Oslo i ett strekk, flirer Dagnar. Han vet det ikke hadde gått i dag.

Tidlig start

Berge fortsatte på utlandet og overtok etter hvert bilen, så Dagnar investerte i en Scania. I starten for å selge frukt, men det ble mer og mer ren transportvirksomhet ut av det. Fisk, frukt og båter ut, og plankelass hjem igjen.

- Så ble det både to og tre biler og ansatte sjåfører. Vi ble etter hvert mange bileiere her i bygda og konkurransen var der også den gang. Jeg fikk kontrakt med Olivin og kjørte blåsesant rundt i hele landet, forteller Dagnar.

Snart fikk han selskap av Arve. Mens far satt i bilen og drakk kaffe, lastet og sikret Arve plankelasset allerede som 11-åring.

- Arve rygget og snudde og herjet på nede ved garasjen, ler Dagnar når han tenker tilbake. - Alle ungene her kjørte bil, selv om de måtte stå for å se ut frontruten.

Best som ansatt

Arve eide sin første bil da han var 12 og gikk i 6. klasse. - Jeg kjøpte en VW 1960-modell av klasseforstanderen min. Vi sparte penger som vi la inn i skapet hans på skolen til vi hadde 1000 kroner. Da fikk jeg hente bilen, forteller Arve.

Han satte seg i lastebilen så snart han fikk sertifikatet. Men et uhell satte ikke så lenge etter en stopper for Myrold Transport. Arve havnet i fjellveggen og vogntoget var ikke forsikret. I ettertid ser de at det kanskje var det beste som kunne skje, selv om det var tøft økonomisk der og da. De ser begge fordelene med å være ansatt.

- Jeg har det mye bedre nå som jeg bare kan heve lønn, sier Dagnar. Han begynte å kjøre for Nor Drikk i 1989. - Jeg skulle ta en tur til Oslo for dem og siden har jeg kjørt.

Arve kjører også for Nor Drikk i dag, etter å ha prøvd litt forskjellig, en jobb han trives svært bra med. Som hobby-fruktbonde i stor skala, er turnusordningen midt i blinken. Den gir tid til å leve.

Hjemme hos Arve er det mye lastebilprat. Sønnen Daniel har allerede god greie på hva som er bra og ikke bra av lastebiler. Kona Bente er heller ikke fremmed for å kjøre 50 tonn. Hun dro til Oslo og lastet på Ringnes da hun var gravid i sjette måned.

Snakk om at ungene får det inn med morsmelken¿

Her er NRK sitt innslag om familien Myrold og de andre på Stårheim.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!