Transporthistorie
Vi har vært en tur på Prøven Industrifelt utenfor Raufoss, nærmere bestemt Toten Transport. Det at sjåføryrket noen ganger går i arv er vel ikke ukjent, men å prate med tre generasjoner fra samme familie som fortsatt er sjåfører i samme transportselskap, er heller sjelden.
Førstemann: Ragnvald "Babar" Kristiansen
Historien starter med Ragnvald som i dag er blitt 73. Han fikk tidlig kallenavnet Babar av sønnesønnen Stian som syntes han lignet på elefanten Babar fra barnebøkene og barne-tv. Ragnvald tok førerkort klasse 2 i 1961 og har kjørt siden. Han har en helt spesiell hukommelse og kan detaljbeskrive steder han har kjørt på kontinentet for en mannsalder siden. Da er det også ekstra fascinerende å høre han fortelle noe av det han har opplevd gjennom et liv på veien. Ragnvald startet bak rattet som 17-åring og etter kjøring både med taxi og buss i Oslo kan han nå se tilbake på blant annet 40 års kjøring på kontinentet med Color Line og millioner av kjørte kilometer. Nå skal det sies at han ikke har gitt seg, det er fortsatt kjøring på kontinentet med bildeler som gjelder. I dag ratter han en Scania R470 som har 710.000 kilometer på telleren og nærmer seg pensjonsalder (bilen altså).
Selv har han nå et litt roligere opplegg hvor han kjører to turer, for så å ha to turer fri. Noen pensjonering har han ikke tenkt på enda og så lenge helsa holder kjører han videre. Han begynte sin sjåførkarriere i 1970 hos Continental Longtrailers i Tønsberg, det var kjøring av stykkgods til Holland som skipsproviant og maling på den tiden. Med en Volvo F86 kjørte han også et av de første lassene med kildevann til tyskland. Det var et helt annet miljø og andre tider og man levde livet på veien. På Kielferga var det et sterkt sjåførmiljø som man kom seg inn i etter hvert.
Kona har stått ved hans side helt siden 1962, det har gått mye opp og ned, men det har holdt.
- Noen kuler vil det alltid bli. Det er snakk om mye tålmodighet fra begge to, men mest fra den hjemme, innrømmer han.
De fleste bryllupsdager har vært feiret ute på veien, blant annet i Venezia og i Holland. Nå som Italia har 63-års grense for tungbilsjåfører, går ikke turene dit lenger. Uansett er minnene mange, både positive og negative. Han trives fortsatt bak rattet og det er ikke like fysisk som før i tiden. Det var egentlig sagt at han skulle slutte når denne bilen var utslitt, men det ser ut som han trenger en ny snart.
Andremann: Geir Kristiansen
Som tiåring kjørte Ragnvalds sønn Geir Kristiansen om bord på Petter Wessel med styrmannen på stigtrinnet. Pappa Ragnvald var da opptatt med å fikse papirene. Så med litt skråblikk kan vi si at Geir startet sin sjåførkarriere allerede for 38 år siden. Det blir ofte noen spesielle erfaringer med en far som er yrkessjåfør. Et av minnene er fra 17.mai-toget fra barndommen. Da kom far hjem fra en av turene sine, midt i barnetoget på Vestfossen rullet en bil fra NorTrail sakte inn blant flaggene.
Toten Transport er blant annet tuftet på kjøring for Raufoss og forsvaret. Opp igjennom har det derfor vært mye bildeler og materiell til Forsvaret bak på bilen til Geir. Gjennom krisa økte faktisk oppdragsmengden, Toten skrev ny storkontrakt med Forsvaret i 2009. Bildeler har det likevel blitt mindre av, en reduksjon på hele 10 lass i uka har blitt merket. I dag er det derfor stort sett kjøring for Forsvaret som gjelder og turene går nordover.
Geir forteller om en bilpark som holder et godt nivå i Toten-systemet og de fleste sjåførene er organiserte, så det er et fint og ordnet sted å jobbe. Selv begynte Geir i en 77 modell Scania 111 som han kjørte på kontinentet til 1984. Han kjørte også i NorTrail og var der til 1987. Miljøet i bransjen har vært helt utmerket med en topp kollegialitet, men som faren poengterer så fikk den seg en knekk da mobiltelefonen kom. I dag kjører han mest i Norge og da særlig på Nord-Norge.
Tredjemann: Stian Osan
Stian ble satt bak rattet av far, men ble frarådet å starte som ykressjåfør av bestefar. Å arbeide med henda og kjøre bil er det han kunne, så det ble slik likevel. Vi setter oss opp i hans 2009-modell Premium 450 for å slå av en prat før neste tur. Han synes bilen har en veldig bra fremkommelighet, kjettingene har aldri vært nødvendig. Han er likevel ikke helt overbevist, girkassa løsnet nemlig fra festene ikke så lenge etter han fikk den. Stian har kjørt MAN og Mercedes, neste gang kunne han tenke seg å forsøke Scania eller en ny Actros.
I dag går dagene med på å kjøre containere mellom Industriparken på Raufoss og kaia på Sjursøya i Oslo. I containerne er det ofte nøtter og dipp til Kims, varer fra Ragasco, støtfangere fra Raufoss Industrier og varer fra en del andre småkunder. Han forteller om en fin og ordnet hverdag hvor det er et nært, godt og personlig forhold til kundene. De hjelper hverandre langt utover stillingsbeskrivelsen og Stian er gjerne med på både å losse og laste.
Likevel har Stian et klarsyn på sin hverdag og forteller ikke om noen dans på roser. Som far til ett år gamle Jonas og fem år gamle Matilde, føler han at han går glipp av mye når arbeidsdagene kommer opp i 12 - 13 timer hver dag. Hjemme har forloveden og samboeren Stine nok å styre med når han er på veien. Nå ser han frem til pappapermen og han har bestemt seg for ikke å være så mye borte fra hjemmet som både faren og bestefaren. Sånn sett liker han kjøringen hvor han kan komme hjem hver kveld.
