De gode hjelperne
Idet Roar våkner, ligger han med overkroppen ut av frontruten, klemt mellom et tre og fronten på lastebilen som ligger på siden i krattskogen.
Han lå bak i køya og sov da ulykken skjedde. Hadde han sittet i passasjersetet ville han blitt drept, tror han.
I førerstolen henger kollegaen, uskadet, mens han kjemper for å komme løs fra sikkerhetsbeltet.
Trolig har forhjulet kommet utenfor asfaltkanten. Hengeren står igjen på veien.
Etter fem år som elektriker kjørte Roar opp til lastebilsertifikat i 1984 og begynte sammen med sin fire år eldre bror i farens transportfirma.
Faren døde imidlertid brått av hjertestans i 86 og de to brødrene overtok transportbedriften inkludert driften av det lokale sprengstofflageret til Dyno, som faren hadde agentur på.
I 1991 ble en ny Volvo F12 med henger kjøpt inn og den åpnet døren videre til langtransport. Toppen nådde de i 98, da seks biler fra firmaet kjørte langt.
På samme tid forsvant imidlertid agenturet for Dyno og dermed startet også nedturen.
I 2003 begynte broren i annet arbeid og Roar satt igjen alene med en transportbedrift som ikke lenger tjente penger.
Han fikk hjelp til å omstille driften og ble enbilseier med krokbil i lokal kjøring. Det ble redningen.
Da ulykken skjedde i september 2010 var det bare tre uker til Roar skulle starte på sin nye femårskontrakt med brøyting for Mesta.
Men knust bil og en skadet kropp som trengte tid, slukket alle lys i tunnelen for Roar.
Maskinentreprenør Jan Morten Hokstad på Frosta fikk vite om ulykken til kameraten Roar mens han satt i skurtreskeren hjemme på gården. Han har kjørt for Roar tidligere da firmaet drev med langtransport.
I dag har Jan Morten flere egne traktorer og maskiner i drift i nærområdet.
- Det eneste jeg tenkte på, var å berge den forestående brøytekontrakten for Roar. Han har vært som en farsfigur for meg og støttet meg opp gjennom årene, sier han.
Jan Morten kontaktet Olav Kristiansen hos Mesta i Stjørdal og tenkte høyt om hvordan de på beste måte kunne hjelpe i den vanskelige situasjonen som var oppstått.
- Da jeg besøkte Roar på sykehuset, tenkte jeg faktisk tanken at han aldri kom til å kjøre bil mer, innrømmer Jan Morten.
Likevel satte han alt inn på å berge kontrakten for kameraten.
Mesta klarte å fremskaffe en bil som Roar fikk leie gjennom vinteren og Jan Morten satte seg bak rattet for å holde E6 fri for snø og is frem til Roar var klar igjen rundt juletider.
Sine egne traktorer og maskiner, som også gikk på brøyting, hadde Jan Morten fire egne ansatte som tok seg av.
En annen kollega, Olav Skarsbakk, tok seg av resten av oppdragene til Roar gjennom den vanskelige tiden. Han kontaktet Roars kone straks han hørte om ulykken og tilbød seg å ta seg av container- og krankjøring så lenge Roar trengte hjelp.
Som om ikke det var nok, fremskyndet Volvo den allerede bestilte bilen, slik at ventetiden skulle bli kortest mulig før ny bil var på plass. Aunes Karosseriverksted kastet seg på og ryddet plass straks chassiset ankom Norge.
I midten av mars overtok Roar sin nye FH 700, fortsatt 50 % sykemeldt, men 100 % takknemlig overfor gode venner og kolleger som berget livsgrunnlaget hans da uhellet var ute.
Les den sterke historien i TransportMagasinets utgave i mai.
