Nå har han blitt oldefar, og i en alder av 68 år står han på lønningslisten til NAV med full pensjon. Likevel kribler det når bilene fra Per A. Øren i Høyanger drar forbi Lærdal med kurs mot kontinentet. Det er her han har kjørt de siste årene og han vil gjerne fortsette i enda noen år.

- Min første utenlandstur hadde jeg med brisling til Sverige i 1963, i en 1952-modell Chevrolet. Den hadde bare 60 liters tank og gikk på bensin, så jeg hadde med fire jerrykanner som jeg etterfylte med, forteller han.

Hans interesse for lastebiler begynte egentlig i 1948, da en slektning av Diddes far fikk ny Chevrolet. Grønn med svarte skjermer og hydraulisk tipp.

- Jeg var fem år og fikk være med å kjøre revemat fra kaien i Lærdal over Filefjell til Øye i Valdres. Det var min første tur, minnes Didde.

Skoletiden ble sterkt preget av lastebilinteressen og så sant det var tid, gikk ettermiddagene med til å være med i traktorer og lastebiler hos en lokal entreprenør.

- Etter realskolen dro jeg til sjøs. Og da jeg kom tilbake i 1961 tok jeg sertifikat for lastebil en fredag og begynte min sjåførkarriere i Årdal om mandagen.

Så til sommeren, 10. juni, er det femti år siden jeg fikk min første jobb som sjåfør på samvirkelaget i Årdal.

Jeg har to merkedager i 2011, 50 år som sjåfør og 50 år siden jeg giftet meg med ho Gudveig, som har vært kona mi i alle disse årene og passet hus og hjem og fire unger.

I starten av karrieren kjørte Didde for flere transportører i indre Sogn. Fruktkjøring var god butikk på den tiden og sørget for gode dager langt utover høsten for lastebilfolket. Men vinterene var heller stille. Da tok Didde seg to-tre turer som sjømann på båtene som hentet råstoff til aluminiumsverket i Årdal i Sør-Amerika.

- I 1966 fikk jeg fast jobb hos Eggum på Hermannsverk. Det var da utenlandskjøringen startet for alvor for min del, med henting av bær i Polen, Finland og Sverige med en Mercedes Benz 1418, til syltetøyproduksjonen hos Drægni.

I 1970 begynte jeg å jobbe for Einar Kristiansen i Årdal og fikk en toakslet Scania 76. Også her handlet det mest om eksport.

- Det ble mye kjetting opp fra Årdal med tung henger bak den bilen på vinteren, minnes Didde.

I 1974 begynte Didde å kjøre for Th. Holene. Turene til Hellas for Th. Holene midt på 70-tallet skulle bli starten på en 28 år lang karriere der, frem til de mistet kjøringen for aluminiumsverket i Vik i Sogn.

- Jeg har hatt det som plommen i egget hos alle jeg har kjørt for og har vært veldig heldig som har hatt så fine sjefer og greie folk og kjørt for, skryter Didde.

Han mener selv at han har vært mer på kontinentet enn han har vært i Norge gjennom disse 50 aktive årene. Det er lenge siden han sluttet å bruke kart i Tyskland og Frankrike.

Hos Holene har han kun kjørt Scania. I Hafslo hevet han blant annet køya, monterte skuffe og laget luker i sidene på en 142, lenge før Scania selv lanserte løsningen.

I 2002 kom henvendelsen fra Per A. Øren i Høyanger om Didde kunne tenke seg å hjelpe dem med en tur til Tyskland midt i ferien. Han takket ja og er vel fortsatt på den turen, ni år etter.

- Jeg ville ikke gått glipp av en dag i karrieren. Jeg har kjørt mange slags biler og opplevd gullalderen for de norske sjåførene på kontinentet i 70-årene, den gang vennskap og gode kolleger var viktigere enn konkurranse.

Vi som kjørte på prosenter for Einar Kristiansen tjente både tre og fire ganger bedre enn industriarbeideren på verket dengang, sier han.

Dessverre er mange av kollegene fra den tiden borte nå. Didde forsøker fortsatt å holde kontakten med de som er igjen. Facebook er en fin ting i så måte.

- Jeg tok Kielferja i fjor vinter og da satt vi fem, seks norske sjåfører rundt bordet og den yngste var 64. Det var en fin tur, smiler Didde.

Han har skaffet seg mange venner opp gjennom årene. Mang en sjåfør har fått hjelp og gode råd av ham både på grenseoverganger og langs veien gjennom de 50 årene Didde har fraktet gods gjennom Europa.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!