Historien om Byrknes Auto leder tankene i retning av Davids kamp mot Goliat.

Transportbedriften fra Byrknesøy, en times kjøring og en ferjetur nord for Bergen, sloss mot sterke krefter. Store selskaper, med den norske stat og tysk postvesen i ryggen, har lenge forsøkt å kneble den lille konkurrenten fra havgapet.

Men han har vokst seg stor, til tross for dystre spådommer.

I dag fremstår Byrknes Auto som en solid transportør, med kvalitet i alle ledd. Og de tjener penger. I 2010 regner bedriften med en omsetning på 267 millioner kroner.

1000 tonn

Stein Inge er også fast bestemt på fortsatt å ha hovedsetet på Byrknesøy. Her har han bygget opp regnskapskontorer, med fiskeforedlingsbedrift i kjelleren og leiligheter på loftet. Ferskfisk kommer daglig inn til mottaket utenfor vinduene hans. 1000 tonn i året. Etter litt bearbeiding i kjelleren, lastet den på en av Byrknes sine biler og leveres på døren til kjøperne i Italia, Spania eller Portugal.

Seks dager i bilen er maks for ferskfisken.

- Hvit fisk er også lønnsomt, men det er mer jobb enn med laks, forklarer Stein Inge mens han viser oss rundt i lokalene.

Grombilen

Han er litt konge her på Byrknesøy. Han eier den lokale Jokerbutikken, med både selskapslokale og pub. Han har også ansvar for brøytingen av veiene her ute.

- Jeg tror ikke sjefene i Schenker eller Bring kjører Scania 142 og brøyter snø, gliser han mens han starter opp grombilen sin.

Byrknes Auto tar all service på bilene sine i Danmark og 142'en ble svenneprøven for en av lærlingene der. Nå fremstår den som relativt strøken, med innredning fra Karl Johan Buur, slik alle bilene hos Byrknes har.

- Jeg vil heller ha en 142 enn en Princess, sier han og sikter til en av sine tidligere konkurrenter.

Les mer om den frittalende sogningen i årets siste TM.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!