Terje Moen tror generelt sett at kontrollører og sjåfører har et rimelig godt forhold, men innser at begge har en jobb å gjøre. I en del tilfeller er kjemi, misforståelser og holdning årsak til at piggene kommer ut, mener han. Han synes det er forståelig at det blir frustrasjon. Det er vanskelig for en kontrollør å overse åpenbare mangler. Det blir likevel for dumt om fokuset skal være å finne feil for å anmelde, synes han.

Jeg tror utekontrollstasjoner som Svinesund med fast personale er et bra opplegg. Der kan det gis opplæring i praktisk utekontrollarbeide, som er viktig, forklarer Terje.

Litt råttent

Terje er av den oppfatning at vi må bruke klageretten mer og bedre, men ser også at det ikke er så lett.

Klageordningen fungerer for dårlig, særlig fordi juristene i statens vegvesen ikke mottar noen. Kontrollørene har en maktposisjon og noen avgjørelser kan være tunge å svelge, det er han fullt klar over. Har man blitt behandlet dårlig eller feilaktig er eneste mottrekk å kunne levere inn en skikkelig klage på kontrolløren. Vegdirektoratet sier at den eneste informasjonen de skal ha fra brukerne er klager.

Dette er litt "råttent" når man vet hvor tidkrevende og vanskelig det er å sette seg ned og skrive en skikkelig klage, synes Terje.

Klageprosessen er nok for vanskelig her og som et resultat blir en "feilaktig" feil ikke klaget inn. Det tar rett og slett for mye ressurser og tid, noe bileier og sjåfør sjeldent har råd til. Siden klageprosessen tar lang tid er ikke å klage løsningen på et akutt problem. Hvis man har valgt å følge et pålegg selv om man mener det er feil (for å komme på veien igjen), er det ingen ting i veien for å klage på vedtaket i ettertid.

Så klag hvis du føler deg galt behandlet. Og husk at en klage ikke er et angrep på kontrolløren, selv om det kan føles slik, men en måte å få prøvd om et vedtak er riktig. Jeg vet om en kontrollør som har bedt kunden om å klage på et vedtak han selv var uenig i, smiler Terje.

Kommunikasjonsproblem

Miljøet innad i etaten før i tiden bar preg av flere som var genuint interesserte er inntrykket til Terje. De hadde også anledning til å prate med bransjen i andre fora enn på kontrollstasjonen, noe som resulterte i mer kunnskap. Med folk som var fokusert på det tekniske og kunnskapen rundt dette steg kompetansenivået. Siden man kunne klatre i gradene på bakgrunn av hvor flink og interessert man var, fikk man de flinke folka på de viktige stillingene. Dette virker vanskeligere i dag synes Terje. Han minnes fortsatt tiden da hver stasjon drev sine egne ulykkesundersøkelser. Det var en annen ånd over ting da, kanskje det dreide seg om yrkesstolthet, undrer han.

"Innan man är säker, är man tverrsäker" er et svensk ordtak som er gyldig når faglig tyngde mangler.

Opplæringen har vært forsømt i etaten for lenge. Nå er KKS-skolen etablert som et samarbeid mellom vegvesenet og Agder. Det burde kunne bli bra, mener Terje.

Den glemte visjonen

Han ser ikke bort i fra at kontrollveiledningen kan være utdatert eller feil, i forhold til dagens kjøretøypark. I så tilfelle burde Bilbransjeforbundet ta dette opp med Vegdirektoratet for å få endringer, men så lenge kontrollveiledningen er der, skal kontrollen utføres etter den.

Når det gjelder Vegdirektoratets tekniske saksbehandlere, burde de få førerkort på tungbil. Det er et bra "g runnkurs". En gang hadde dette direktoratet som visjon at Statens Vegvesen skulle være ledende når det gjaldt kjøretøyteknisk kunnskap. Den visjonen ble visst fort glemt.

Jeg mener at kjøretøyteknisk side i Vegdirektoratet er for dårlig bemannet. I Færdselsstyrelsen i Danmark er det flere ganger så mange ansatte på kjøretøyteknisk side som i Vegdirektoratet. De har en helt annen aktiv rolle i å veilede og hjelpe den "ytre" etaten, forklarer han.

Gjennomgang av rulleprøvene

Bremsetesting er et av Moens kjerneområder og en av de fremste ekspertene man kan prate med. Det er mye bråk rundt bruk av rulleprøver i periodisk kjøretøy kontroll (pkk). Etter bremseforskriftene blir bremsene på nye kjøretøyer prøvd ved retardasjonsmåling og stopplengdemåling. I pkk er det anledning til å bruke rullerprøver til dette. Det er likevel et krav at kontrollorganene skal ha retardasjonsmåler for å kunne måle bremsevirkning på vei hvis man er i tvil om rulleprøveresultatet eller at kunden ønsker det. Prøving på vei erstatter ikke rullerprøven helt. Vi må fortsatt bruke den for å sjekke skjeve bremser og pulsering. I tillegg må prøving på vei gjøres med fullastet kjøretøy, forklarer Moen.

Vegdirektoratet burde bruke litt tid og krefter på å se på alle sider ved bruk av rulleprøver, for eksempel prosedyrer, vedlikehold, kalibrering og justering. Et usikkerhetsmoment i tillegg, er de elektroniske styrte bremseanleggene, synes Terje.

I Danmark har man gjort en stor sammenligning av bremsing av tunge kjøretøyer på vei og på rulleprøver. Dette har resultert i prosedyrer for bremsing på rulleprøver og oppregning av resultatene der det tas hensyn til type bremseanlegg, last og så videre. Noe for Vegdirektoratet kanskje, undrer Terje seg.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!