Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet
Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet i Norge skal være basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken, altså nullvisjonen. Ved Stortingets behandling av Stortingsmelding nr. 16 (2008 - 2009) Nasjonal Transportplan (NTP) 2010-2019 ble det besluttet at det som et etappemål på vei mot nullvisjonen skal settes om ambisjon at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredel innen 2020. Dette innebærer at antallet skal reduseres fra et forventet antall på om lag 1150 i 2010 til maksimalt 775 i 2020. Dersom vi skal være på rett kurs i forhold til dette målet i NTP, bør ikke antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken i 2014, overstige 950. Dette er derfor lagt til grunn som ambisjonsnivå i "Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010 - 2013".
5,4 mil firefelt
152 trafikksikkerhetstiltak skal gjennomføres av Statens vegvesen, politiet, helsedirektoratet, utdanningsdirektoratet og Trygg Trafikk i planperioden 2010-2013.
Det heter blant annet at Statens vegvesen skal bruke 16,3 milliarder kroner til bygging av store prosjekter på riksvegnettet i perioden 2010 til 2013. I tilegg er det lagt til grunn 15,8 milliarder i annen finansiering, hovedsakelig bompenger. Det heter videre at halvparten av den statlige rammen er forutsatt benyttet til ombygging av eksisterende vegstrekninger, slik at de tilfredsstiller vegnormalenes krav til geometrisk standard. Ca 30% er forutsatt benyttet til bygging av firefelts veg med fysisk skille mellom kjøreretningene på høytrafikkerte strekninger. Det er i rapporten forutsatt at det blir åpnet 54 km med ny firefelts vei i løpet av perioden 2010 til 2013.
Av statlige midler som går til målrettede tiltak, blir 620 millioner kroner brukt på midtrekkverk, 230 skal brukes på forsterket midtoppmerking og 590 skal brukes på tiltak mot utforkjøringer. I tillegg skal det brukes 1,12 milliarder på utbedring av ulykkespunkter, kryssombygging og etablering av veglys.
Arbeidet med å bygge midtrekkverk på to og trefeltsveger vil bli videreført. Ved etablering av midtrekkverk er det som regel også behov for breddeutvidelse av vegen og mykgjøring av sideterrenget. Dette medfører at kostnadene ved etablering av midtrekkverk er høye, og tiltaket er først og fremst aktuelt på veger med mer enn 8 000 kjøretøy per døgn. Det er allerede laget 118 km midtrekkverk på to- og trefeltsveg. Det er i følge rapporten behov for 425 km til, på det tidligere stamvegnettet.
Ikke nok
Statens vegvesen vil oppgradere eksisterende vegtunneler i tråd med handlingsprogrammet, heter det i rapporten. Likevel blir det ikke gitt nok midler til de nødvendige tiltakene. I rapporten står det at det nå er 195 tunneler som er lengre enn 500 meter. Mange av disse er gamle og har således en utforming som ikke tilfredsstiller dagens krav til trygghet og sikkerhet. I tunnelforskriften (Forskrift om minimum sikkerhetskrav i visse vegtunneler) og i håndbok 021 Vegtunneler, er det satt krav til sikkerhetsutstyr i eksisterende vegtunneler på riksvegnettet. Kravene er fulgt opp gjennom prioriteringer i Statens vegvesens handlingsprogram. Behovet for midler er imidlertid vesentlig større enn det som det er funnet rom for i perioden 2010-2013.
Forfallet fortsetter
Ved inngangen til planperioden vurderes dekketilstanden på norske veier med hensyn til spor og jevnhet som svært dårlig for 8 % av riksvegnettet. Innenfor de økonomiske rammene i NTP har det ikke vært mulig å prioritere dekkevedlikeholdet tilstrekkelig for å stanse videre vekst i forfallet, og vi kan forvente at andelen av vegnettet med svært dårlig dekketilstand vil øke til opp mot 20 % ved utgangen av 2013. Forskning viser at dype spor reduserer trafikksikkerheten, mens økt ujevnhet gir redusert framkommelighet og høyere transportkostnader. Det er behov for å ha en særskilt oppfølging av ulykkessituasjonen på veger med dårlige vegdekker (Transportøkonomisk institutt 2006).
