Bård André Hoksrud trenger vel egentlig ingen introduksjon. En blid og fargerik politiker som er lidenskapelig opptatt av samferdsel og infrastrukturen sjåførene må ta til takke med hver dag. Han er født i Porsgrunn, men bor nå i Bamble, Telemark. Han er en av de få på Stortinget som pendler til og fra jobb med bil (ikke trikken altså) flere ganger i uka. Frp-politikeren forklarer til tungt.no at å kjøre på så mye dårlig vei med stopp i flere bomringer hver vei gjør han såpass forbanna at han er lynende klar for å diskutere vei og infrastruktur når han kommer jobb.

Feil kultur

Han ble innvalgt på Stortinget fra Telemark i 2005 og gjenvalgt ved stortingsvalget 2009. I dag sitter han som andre nestleder i transport- og kommunikasjonskomiteen og legger ikke skjul på hans mening om at Norge burde ha kommet mye lenger i utbyggingen og opprustingen av både vei og bane.

Han synes tankegangen rundt infrastruktur i Norge er tragisk, og han bruker gjerne E18 gjennom Vestfold som et typisk eksempel hvor det bygges klattvis og delt. Irland skulle før nedgangstidene begynte lage vei og infrastruktur for 300 milliarder. Da utenlandske beslutningstagere lurte på hvordan en så beskjeden økonomi kunne klare det, skjønte ikke irene spørsmålet. - Infrastrukturen betaler seg jo selv i form av fremtidig samfunnsgevinst svarte de med den største selvfølgelighet. Det virker som den motsatte kulturen råder her til lands mener Hoksrud.

Motvilje

Den sammen dagen tungt.no møter ham på Stortinget kommer det frem i Aftenposten at alle samferdselsinvesteringer regnes som verdiløse etter 25 år i Norge. Det vil si at mange av veistrekningene og togstrekningene som frakter millionvis av mennesker og tonn med gods, har null verdi for finansdepartementet i dag. Han viser meg artikkelen helt oppgitt og påpeker at ut i fra metoden som brukes i dag er ingen prosjekter samfunnsøkonomisk lønnsomme. I Sverige regnes det ut i fra 40 år, Danmark 50 og Storbritannia har satt grensen på 60 år. Han synes saken belyser litt av motviljen til å sette i gang skikkelige veiprosjekter i Norge.

Den tidligere formannen i Fremskrittspartiets Ungdom nevner ikke overraskende E18 gjennom Vestfold som et skrekkeksempel på feilslått utbygging. Han synes det virker som om noen distrikter og noen lokalpolitikere skal gjøres til lag først, resultatet blir noen få kilometer med skikkelig motorvei før neste flaskehals leder inn på den gamle underdimensjonerte veien igjen.

Han vil ta veiprosjektene ut av statsbudsjettet og holde infrastrukturen helt utenfor. Det er for viktig for samfunnet til at de forskjellige årsbudsjettene plutselig stanser et påbegynt prosjekt. Hoksrud synes Danmark har en fin modell med tiårs planer hvor budsjettene må settes opp etter det, og ikke omvendt.

Toget har gått

Kostnadene ved nedrigging av store anleggsbrakker og lignende for så å sette de opp igjen noen få kilometer unna et par år etterpå, er også et tankekors mener han. Det tas mange avgjørelser som koster skattebetalerne forferdelig mye penger. Hoksrud nevner strekningen Langgangen - Bamble som ble bygget ut for tyve år siden og skulle da ifølge noen holde langt inn i fremtiden. Nå må de bygge helt nytt og det koster oss flesk og bompenger forklarer han.

Når det gjelder å få gods over på bane er han av den oppfatningen at det toget har gått for lengst. Åtte prosent av godstrafikken går i dag på bane, og selv en dobling ville bare gi begrensende effekter. Han mener at landet vårt er for stort og ruralt for at det skal la seg gjøre. Mesteparten av godstransporten skjer dessuten over ganske korte strekninger og jernbanen går til en veldig liten del av landet sånn sett.

- Noen hevder at vi skal ta hele Norge i bruk, men da må vi jo sørge for at det er mulig å nå hele landet da. Jeg synes det er på tide å stikke fingeren i jorda! Infrastruktur har blitt et tragisk kapittel her i landet med masse flotte festtaler og alt for liten handling, slår han fast.

Hoksrud drar ofte frem eksempler fra andre land og hva de gjør, og det kanskje med rette. Vi er jo tross alt et av de få landene med milliarder på milliarder på bok. Han minner oss om at Østerrike nå er ferdige med en total oppbygging av veinettet i hele landet. Et land uten årsavgift, lave importavgifter og langt billigere bensin enn i Norge. Joda motorveiene er finansiert av bilistene der også, 600 kroner koster årskortet som gir deg fri adgang til motorveinettet et helt år. Bare gjennom de lange tunnelene må bilistene ut med bompenger. Hoksrud er som kjent ikke så glad i bompenger og slår fast at 30% av inntektene går til helt andre ting enn veiutbygging her til lands.

- I Oslopakke 3 går 40% til andre områder enn vei, blant annet å betale lønna til bussjåfører. Jeg synes vi er på helt feil vei, sier han oppgitt.

Lager forbrytere

Vi nevner rasteplassproblematikken og vi er inne på et nytt hett tema for stortingspolitikeren. Han har sett at rasteplasser er det første som ryker når budsjettene ikke strekker til. Nok en gang synes han det er merkelig at nabolandene klarer dette, de har jo ikke 260 milliarder på bok?

- Vi lager egentlig forbrytere, for det er jo staten som har pålagt kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Samtidig så er det jo statens ansvar å bygge vei og rasteplasser. Sjåførene har her blitt pålagt å følge regler som ikke er mulig å følge etter min mening, slår han fast.

Det er liten tvil om at Hoksrud er obs på dette temaet. Han mener selv at ingen andre yrkesgrupper blir så dårlig tatt vare på som yrkessjåfører. I tillegg ser han at de ofte får dobbel straff om noe skjer i trafikken. Han forklarer at dette er noe han brenner for og vil gjøre noe med, han synes det burde være bedre muligheter for å se på enkelttilfeller og ikke skjære alle over en kam. Alle kan gjøre feil som han sier. Han er redd yrkesgruppa ufortjent blir sett på som cowboyer av mange.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!