2

Bilder

Rullestadjuvet test Scania R730

Som vanlig ville ikke vi i TM følge oppsatt kjøreplan, nemlig å følge de andre karavanebilene via Sørlandske tilbake til Oslo. I stedet stakk vi motsatt vei, mot Haugesund, for å bryne oss på mest mulig bakker og dårlig vei. Rett etter Stavanger er det et par meget heftige tuneller, Byfjordtunellen og Mastrafjordtunellen, med stigninger som kan ta pusten fra de fleste. Og det mangler ikke på dårlig og bratt vei på resten av strekket heller. At vi i tillegg la turen innom gamleveien opp Rullestadjuvet (gamle E134 ved Haugesund), satt en ekstra spiss på det hele. Dessuten ga det et vell av fine fotomuligheter.

Etter Rullestadjuvet var det nok en gang inn på E134 forbi Seljestad, Røldal over Haukeli og ned til Edland. Der brakk vi av retning Arabygdi, Rauland og Rjukan. Deretter gikk turen på gamleveien ved Tinnsjøen tilbake til Kongsberg og Oslo.

Bilene

De to lastebilene Scania-importøren stilte til rådighet ser i utgangspunktet relativt like ut. Utvendig er den største forskjellen at den ene er utstyrt med lekre sideskjørt og det stilige, nye eksosutslippet, mens den andre ikke har dette. Når det gjelder disse sideskjørtene så er dette ikke originalt, selv om det ser slik ut. Av en eller annen mystisk grunn har Scania valgt å tilby slike sideskjørt bare til 4x2-trekkvogner, ikke til treakslede trekkvogner! Forstå det den som kan. Skjørtene på testbilen er håndlaget i Norge, med utgangspunkt i de originale sideskjørtene til en toakslet trekkvogn. En mye dyrere løsning enn å få det fra fabrikk, men hva gjør man ikke for utseendets skyld. Og fint er det. Vi regner med at det blir et visst trykk fra kunder om å få tilsvarende sideskjørt på sine biler. Dette bør være en tankevekker for de høye herrer i Södertälje.

En deilig dag

Det skal ikke stikkes under en stol at både Frode og Tormod trives særdeles godt bak et lastebilratt. Trivselen blir enda bedre når vi får kjøre på krevende norske veier i knakende fint vær. At vi denne gangen også fikk være først til å sette tenna i selve indrefileten av hva Scania har å tilby, gjorde at vi fikk en deilig dag på jobben.

Første sted den nye motoren ble satt på skikkelig prøve var i de to tunellene i Renfast-forbindelsen. Men Scania R730 skuffet ikke. Selv med 50 tonn å dra på datt speedometernåla aldri under 42 km/t i de kraftige motbakkene. Dermed så vi enda mer fram til resten av turen. Vi ble ikke skuffet.

For å få fine bilder, samt en liten filmsnutt av øvelsen, svingte vi av mot nettopp Rullestadjuvet, som med sine mange serpentinsvinger, bakker og smal vegbane, ga oss nettopp de fotomulighetene vi ønsket oss. At veien ikke lenger er en del av transportåren gjorde det jo også lett å stoppe der vi ville, slik at vi fikk fotografert i fred og ro.

Etter denne fotoseansen bar det ut på E134 igjen. Oppover forbi kontrollplassen ved Seljestad brummet det herlig i den nye V8eren under rumpa på oss. Og det var fortsatt en herlig dag på jobben. At tandembilen skulle få motortrøbbel bare minutter etterpå og bli stående igjen langs veien ante vi ingenting om der og da.

I bakken etter Seljestad kontrollplass begynte det å komme røyk fra tandembilen, mye røyk. Frode fant en liten grusplass der han stoppet, grep mobiltelefon, lommebok og fotobag, og jumpet ut. Han trodde det var full fyr i bilen! Heldigvis var det ikke det, derimot damp fra en massiv kjølevannlekkasje. Resultatet ble hensatt bil og bogsering bak en berger tilbake til Scania i Oslo. Og vi satt igjen med mange spørsmål om årsaken. Etter et døgn kom svaret fra informasjonssjef John Lauvstad:

- Stemplene er utstyrt med en oljekjøling i form av en spyledyse i hver sylinder, som spyler olje opp i stempelets underkant. I en av sylindrene var denne spyledysen knekt, noe som må ha skjedd under monteringen. Når motoren måtte jobbe ekstra hardt i tunge motbakker ble det rett og slett for varmt og det ble skjæring i den ene sylinderen. På grunn av den høye varmen slapp en tetning ut alt kjølevannet, slik at dette ikke skal gå i olja. Dermed begrenses skaden. Motoren er nå reparert igjen, forteller Lauvstad til TransportMagasinet.

Dermed var det ikke snakk om at den nye motoren ikke tålte tung kjøring på norske landeveier, men et uhell under monteringen av den nye motoren. "Liten tue kan velte et stort lass" passer vel bra i denne sammenhengen?

Oppsummering

Hva er så våre inntrykk etter ca. 530 kilometer bak rattet på Scania R730 på norske landeveier? Rent bortsett fra havariet med tandembilen, årsaken står i egen rammesak her, har vi stort sett bare lovord å komme med. Dette er først og fremst en test av kjørbarheten til den nye motoren og den innfridde så det holdt. Meget god trekkraft kombinert med en godlyd fra maskinisten som vi opplever som annerledes enn de andre V8-motorene, gjorde opplevelsen svært positiv. Bilens kjøreegenskaper setter vi heller ikke spørsmålstegn ved. Hvis dette er standarden for Scania R730 så er den som skapt for bruk i Norge. Opticruise har vi ment mye og mangt om i dette bladet lenge. Nok en gang opplever vi siste versjon av Opticruise som bra, men ikke som best. Vi ser med glede fram til å tromme sammen til "K ongenes kamp II" innen overskuelig framtid, der vi håper vi kan få satt Volvo FH 16 700 og MAN TGX V8 opp mot Scania R730. Det tror vi kan bli en svært så interessant øvelse.