2

Bilder

Bekkevoll

I ni år har Bjørn kjørt limbil for Bekkevoll Transport og er ofte å se på veien i en sin Volvo FH 520 med den spesielle kombisemien bak. Elverumsbedriften har nemlig spesialisert seg på å frakte ferdige sponplater fra Forestias fabrikk på Braskereidfoss ut til hele Østlandet, for så å ta med seg lim til produksjonen på tilbakeveien. Dette krever litt spesielt utstyr.

På "saga"

Så lenge platene kommer dit de skal i løpet av dagen, kan Bjørn legge opp ruta slik det passer ham. Limet han har med seg opp, kan nemlig losses døgnet rundt på fabrikken. Gjennomsnittlig er dagen 11 timer lang, som begynner på Forestia eller "saga" som den kalles blant de som jobber der. Vi ruller først inn i det digre lageret, nå skal vi laste plater.

Det begynte med at jeg kjørte truck her på"saga", men jeg ble fort rastløs og tok lappen på tungbil i 1985. I en periode kjørte jeg krokbil for Vaktmesterkompaniet, så kjørte jeg for Våler Transport. Jeg har kjørt i over 20 år nå, forteller Bjørn mens han lukker opp sidedørene.

Hans Volvo, som akkurat har rundet 300 000 kilometer, ble kjøpt inn i 2007 sammen med den finske semihengeren eller "kombitralla" som står fast på bilen. Før dette har hedmarkingen kjørt bil og henger, nå har han blitt vant med semi og regner med å kjøre det videre.

Jeg ville gjerne ha Volvo sist gang Bekkevoll kjøpte inn nye sett. Det har vel vært en overvekt av Scania i bedriften vår så langt, men merket er ikke det viktigste for meg så lenge det starter og går. Det er forresten stor forskjell på å gå fra 460 på den forrige til 520 hester, denne er merkbart sterkere og det fungerer veldig bra i kombinasjon med I-Shiften. Tror nok det blir en Volvo neste gang også, for jeg er svært fornøyd, smiler han bak solbrillene.

Vi kjører fra Braskereidfoss klokken syv på morgenen og setter kursen mot Bauhaus på Liertoppen for å levere sponplatene. Så langt det lar seg gjøre unngår Bjørn Minnesundbrua for tiden, på grunn av omkjøringa. Vi kjører derfor om Kongsvinger og tar riksveg 2 til Kløfta og ut på E6.

Egentlig er det ikke på grunn av omkjøringa i seg selv, men det merkelige gjerdet vegvesenet har satt opp som gjør den gamle smale brua enda smalere! Det har allerede gått flere speil og markeringslys da store biler har passert hverandre, forklarer han oppgitt.

Kombitransport

Settet er rent og pent, det er lett å se at Bjørn tar vare på utstyret. Hengeren er av typen Mepa fra den finske produsenten Saalasti og kan kalles en kombihenger. Bekkevoll har både semier og biler med henger av denne typen. De er lette å kjenne igjen med sine skroglignende undersider. Under lastegulvet på den spesielle semien finner man en todelt tank i rustfritt stål som tar 18 tonn i det fremre og 12 tonn i det bakre kammeret. Det hele er kledd i et aluminiumskarosseri. Utstyret er nokså dyrt i innkjøp, men gir også den unike muligheten til å unngå tom bil når stykkgods skal en vei og væskeform en annen.

Jeg har bare 26 tonn med sponplater på i dag, et lett lass egentlig. Kombihengeren fungerer bra den, og det hender at vi kan laste på noe lett last i tillegg til limet på vei opp igjen. Isoporplater er jo fint, men i dag skal vi ta med en lagerport i tillegg til et fullt lass med lim opp igjen, forklarer Bjørn.

På Liertoppen rygger han opp mot mottaket i håp om at en av de flinke truckførerne er på jobb i dag også. Platene fra Forestia kjøres ut til byggvarehus på hele Østlandet så langt opp som til Geilo, i tillegg er ofte Bjørn og kollegene hans nedover på Sørlandet med lass.

30 tonn lim

Det er på Dynea (tidligere Dyno Industrier) utenfor Lillestrøm at limbilene fyller tankene. Vi ruller inn på området som er strengt bevoktet og stopper opp utenfor en diger tank med koden T-109 på. Bjørn tar på seg hjelmen og går først til kontoret for å få klarsignalet til å fylle. Etter det kobler han slangen til bilen og starter klokka.

Den beste måten er å ta tiden på fyllinga, da vet man ganske nøyaktig hvor mange tonn som går på. De små kikkehullvinduene gir i tillegg en ekstra peiling når limet kommer langt opp i tankene, forklarer han.

Han fyller i alt 35 minutter fordelt på de to tankene og får på drøye 30 tonn lim i den spesialbygde tanken. Etter fylling skylles kraner og kassa rundt, her skal det ikke bli noe klin. Kursen settes nok en gang mot Elverum for levering av lagerport, så bærer det av sted til Braskereidfoss og fabrikken. Vel fremme på "saga" kobles en slange til tanken på samme måte som i fyllingen, men nå suges tankene tomme før dagen til Bjørn er over.