Veitrafikklovens § 3 har følgende ordlyd:

Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.

Denne bestemmelsen har en generell utforming og brukes derfor ofte kombinert med andre bestemmelser. I saker som springer ut av vanskelige kjøreforhold kombineres den som regel med vegtrafikkloven § 6 som bestemmer at: Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet

Det er klart at disse reglene beskriver en streng aktsomhetsnorm for alle sjåfører. Motorvogner har generelt sett et stort farepotensial, og dersom skade inntrer vil skaden fort kunne bli betydelig. Under vanskelige forhold økes derfor kravet til aktsomhet.

Etter disse bestemmelsene er det nok at kan oppstå skade eller fare. Det er altså ikke noe vilkår at det rent faktisk skjer en skade på andre personer eller ting, eller på en selv, eller at oppstår en farlig situasjon. Muligheten for slik fare eller skade må riktignok være nærliggende eller realistisk. En helt fjern mulighet for en skade eller en farlig situasjon, er altså ikke nok til at man skal bli straffet.

Ved bruk av disse bestemmelsene er det viktig å understreke at det må trekkes en nedre grense mot hendelige uhell. Selv den beste sjåfør vil under ekstreme forhold kunne bli offer for en utforkjøring, uten at man av den grunn kan si at kjøringen var uaktsom, og således straffbar. Det må derfor foretas en helt konkret vurdering av den aktuelle situasjon hvor man må ta hensyn til fart, vegstandard, sikt, føreforhold, trafikkmengde, osv. Videre vil det kunne bli avgjørende om man som sjåfør har hatt tid til å innrette seg etter situasjonen, eller om den oppstår der og da, eller på kort tid.

I en dom fra Høyesterett fra 1978 om en utforkjøring heter det:

Men det forhold at en bil skrenser ut på et særlig glatt sted, antas ikke alene å være tilstrekkelig til å fastslå at det foreligger uaktsom kjøring i strid med vegtrafikkloven § 3.

Selv om bestemmelsene er svært generelle i sin ordlyd må politiet vurdere den enkelte sak helt konkret for å avgjøre om kjøringen i den aktuelle situasjonen var uaktsom eller ikke.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!