Sørlie Transport er det man kan kalle en liten familiebedrift med lange tradisjoner. Knut Espen Sørlie har kjørt tømmer i 15 år, mens faren Svein har kjørt siden 1966. I januar fikk de levert den første700-hesteren hos Volmax i Råde. Dette er den fjortende tømmerbilen familien kjøper av Volvo siden bestefaren Knut kjøpte sin første Volvo i 1954. Transportselskapet, som i dag består av andre og tredje generasjon, har kun kjørt Volvo siden den gang. Trofaste kunder har vi hørt om, men 56 års kundeforhold er vel ikke hverdagskost?

1176 hestekrefter

Mye av kjøringen går mellom Moelven på Eidsvoll og Borregaard i Sarpsborg. I tillegg blir det en del kjøring til Saugbrugs i Halden og fra nå av blir Follum på Hønefoss også et vanlig stoppested. Det vesle tømmerfirmaet har fått en god avtale som gir så lite kjøring med tom bil som mulig.

- Kjøringen på vanlig landevei krever egentlig ikke slike krefter, siden jeg har klart meg fint med 500 og 610 hester tidligere. Men ute i terrenget merker jeg de ekstra kreftene, særlig på bratte dårlige skogsveier er de gode å ha, forklarer Knut Espen.

Etter at vogntoget er lastet opp i Askim, settes kursen mot Tofte i Hurum, nærmere bestemt Södra Cell cellulosefabrikk. Vi når snart Oslofjordtunnelen og bilen skal få vise krefter på en annen måte. Her har Newtons lover en kraftig virkning på det 58 tonn tunge vogntoget. Knut Espen aktiverer motorbrems og retarder, effekten er imponerende. Vogntoget bremses effektivt ned i fart og sørger for en rolig og kontrollert nedstigning under fjorden.

- Til sammen bremser retarder og motorbrems med 1176 hestekrefters effekt, noe som fungerer imponerende bra, synes Knut Espen.

Skogsveier

Mellom Tofte og Filtvedt skal det lastes opp virke som skal tilbake til Sarpsborg. Nå bærer det ut i skogen, på smale snødekte veier. På telefon råder en kollega om å legge på kjetting for å komme opp det bratteste partiet, men Knut Espen har god tro på utstyret og forsøker seg uten.

Veien opp til hogstområdet er bratt og smal og den første bakken er rett og slett brutal med en skarp sving midt i henget. Med knusende ro setter han i vei, vogntoget drar seg pent opp på det knirkende snødekte føret. Snart er vi midt i skogen og grantrærne kiler langs hytta i det vi kjører videre innover.

- I-Shiften jobber bra sammen med kreftene i denne motoren, jeg kan sette i gang selv i de bratteste bakkene uten at jeg trenger å bry meg. I noen tilfeller styrer jeg det selv for å ha full kontroll. Det er dessuten en stor fordel å ha fullt moment tilgjengelig i de laveste girene når jeg jobber som jeg gjør, slår han fast.

Tømmerprogram

Selv synes Knut Espen at Scania blir for stiv i terrenget, han foretrekker Volvo eller Mercedes. Sisu er også bra, men med de to sistnevnte mister man mye av komforten. Etter hans smak er Volven både sterk, solid og komfortabel.

- Det har vært lite tull med dem og vi har vært fornøyd med forhandleren, det blir lett å kjøpe det samme igjen da, forklarer Knut Espen.

Bilen har I-Shift med tømmerprogram og har spesielt gode egenskaper for å få i gang bilen på vått, seigt og vanskelig underlag. Knut Espen snur vogntoget overraskende lett på en liten snuplass og stiller seg opp mellom to stabler virke.

Med fullt lass glir vi nedover i de smale skogsveiene igjen. Knut Espen kjører rolig og kontrollert slik at undertegnede stadig glemmer at et fullt tømmerlass presser på bak oss.

- Veien er nok litt smalere her enn den ser ut til på grunn av snøen. Det lønner seg alltid å ligge midt i, så slipper man noen uhyggelige overrakselser, kommenterer han.

Plutselig er jeg våken igjen og ser i speilet at vi bruker all plassen som er tilgjengelig og litt til. I ro og mak krabber vi ned den bratteste bakken før vi er ute på vanlig landevei igjen.

Tilbake i Oslofjordtunnelen gjør Knut Espen unna stigningen opp mot Drøbak stabilt i 42 km/t. Støynivået er lavt og komfortabelt, særlig med tanke på at rett under oss jobber den 16 liter store motoren med å gi 3150 Nm med moment for å få oss opp den lange, seige bakken.

- Den forrige bilen lå stort sett 10 km/t under dette opp denne bakken. Det har vel alltids vært litt stas å ha den største motoren, men jeg har faktisk bruk for den slik jeg jobber, forklarer han.

Knut Espen vil vente med å måle forbruket til bilen er kjørt inn. Da kan han sammenligne forbruket med de andre bilene, men foreløpig ser det ganske bra ut, får jeg vite.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!