Vi møter KrF-politikeren på Stortinget en mandag i begynnelsen av januar. Uklanderlig antrukket i dress stiller han et kvarter for sent, men unnskylder seg med at han "måtte i et politiavhør". Hvorfor Politiet ville ha noe med Hareide å gjøre forklarer han på vei opp trappen til kontoret sitt i 2. etasje. - Jeg hadde innbrudd i bilen og måtte avgi forklaring. Kjedelige greier, men det er jo synd på disse folkene, sier Knut Arild Hareide og virker som om han allerede har tilgitt innbruddstyvene.

Det er vel ikke mer enn man kunne vente fra nestlederen i et parti som baserer sitt grunnsyn både på tro og tilgivelse. - Vi i KrF heier på de små og svake. De som ikke har fått ting til her i livet.

Schibsted-topp

Siviløkonomen kom tidlig inn i politikken, ble politisk rådgiver i Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet allerede i 1997, var nestleder i KrF fra 2003 til 2005, og som tidligere nevnt miljøvernminister fra 2004 inntil valgnederlaget i 2005. For tre år siden valgte han å trekke seg fra sine politiske verv til fordel for en karriere i næringslivet. Hareide fikk toppjobb innen media, nærmere bestemt i Schibsted, Norges største avisforlag som eier både Aftenposten, VG og finn.no. Men næringsliv-karrieren skulle snart få en pause.

Ved høstens stortingsvalg ble Hareide valgt inn som representant fra Akershus, en liten prestasjon det også med tanke på at Akershus har sviktet flere av partiets toppkandidater ved tidligere valg. Men denne gangen gikk det bra.

Mest pop

I stedet for å jobbe med nedbemanning i Schibsted ble det i stedet formannsverv i Transport- og Kommunikasjonskomiteen. Og det er et politisk verv som er langt mer attraktivt enn man skulle tro sånn i utgangspunktet.

Vi som lager blad for anleggs- og transportbransjen, har ikke akkurat inntrykk av at dette er et fagområde norske politikere slåss om å engasjere seg i. Så feil kan vi ta, ifølge Knut Arild Hareide.- Transportkomiteen er den mest populære blant alle komiteene på Stortinget. I transportkomiteen sitter det alt fra nybegynnere på Tinget til erfarne stortingsrepresentanter. Blant veteranene er blant andre Hallgeir Langeland (SV), Øyvind Halleraker (H), Arne Sortevik (Frp) og Bård Hoksrud (Frp).

Det er kamp om de seksten plassene, understreker Hareide. Seks partier er representert i komiteen, seks fra Arbeiderpartiet, fire fra Fremskrittspartiet, tre fra Høyre og én hver fra henholdsvis Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti. Arbeiderpartiet hadde, ifølge Hareide, god lyst på ledervervet, men komitéfordeling handler om mer enn maktdemonstrasjon. Det er et puslespill der partiene både gir og tar seg imellom. Hareides dobbeltstemme vipper faktisk flertallet i komiteen. - Arbeiderpartiet viste storsinn og ga fra seg ledervervet, sier Hareide. Eller kanskje var det et lite signal til en mulig fremtidig samarbeidspartner? - Vi i KrF ønsket oss veldig sterkt dette vervet. Vi ville gjerne ha sjansen til å profilere oss på dette området. - Med rødgrønt flertall gjør jo regjeringen som de vil, men de lytter - og det er positivt. Nå er jeg spent på om de vil lytte til oss når det gjelder å tenke nytt om finansiering av infrastruktur.

Ikke tog

Dette intervjuet skal ikke handle om tog, selv om det er jernbanen som de siste ukene har fått mest oppmerksomhet i samferdsels-Norge, i alle fall den delen av samferdsels-Norge som omfatter det sentrale østlandsområdet. Nei, Knut Arild Hareide vil heller snakke om vei, om alternative finansieringsformer, om behovet for midtdelere og der det er hensiktsmessig - om motorveier.

Tidligere har Hareide vært mest kjent for sitt miljøengasjement. Nå får han stadig spørsmål om hvorfor han nå er blitt så veldig opptatt av vei. - Det er forskjell på å være negativ til veitransport og å være kritisk til veitransportens bruk av fossilt drivstoff. Det er ikke om å gjøre å kjøre rundt i mest miljøuvennlige bilene, men samtidig er veien så sentral i Norge, mener Hareide.

- Jeg kommer fra næringslivet. De vil ha begge deler, både mindre skatter og avgifter og bedre infrastruktur. Men hvis du presser næringslivet på hva det er som betyr mest for bedriftene, lander de fleste på bedre infrastruktur. Det er grunnlaget for å lykkes.

Travle dager

Å være leder i Transportkomiteen betyr travle dager og mange e-poster, telefoner og sms'er fra engasjerte folk rundt om i landet. - Jeg får flere henvendelser nå enn da jeg var statsråd. Det viser hvor stort engasjementet for samferdsel er i Norge. Samferdsel er noe som opptar folk, sier Knut Arild Hareide.

Dagen før vi møtte komitélederen hadde han vært i Kristiansand. Der er det bestemt at E39-strekningen mellom Vigeland og Ormestad skal bygges. Det er en strekning på rundt 10 kilometer. Men bevilgningen holder bare til syv kilometer. Hva skal man gjøre da? - Det blir et lappeteppe. Derfor er jeg veldig for prosjektfinansiering. Statens vegvesen gjør mye positivt, men i stedet for lappeteppe-utbygging må vi ha mer helhetlig utbygging, sier Knut Arild Hareide.

OPS

Til nå er det gjennomført tre OPS-prosjekter i Norge. Den nåværende regjeringen er tvilende til å sette i gang flere - foreløpig. Men Knut Arild Hareide setter sin lit til finansminister Sigbjørn Johnsen, som i alle fall mens han var fylkesmann i Hedmark og ikke statsråd i den rødgrønne regjeringen, uttalte at han syntes OPS var viktig. - Vi er i bakleksa både når det gjelder vei og jernbane. OPS er en måte å få ting til å skje raskere på, mener Knut Arild Hareide. - OPS reduserer kostnadene med 20 prosent og tidsbruken like mye.

Da Bømlo-gutten selv satt i regjering, var samferdselsinvesteringene på et lavere nivå enn de er i dag. - Men vi hadde ikke pengestrømmene vi har sett de fire siste årene. Det har vært gullår for Norge. Likevel har ikke samferdsel fått sin andel. Det må bli slutt på å se på utbygging av infrastruktur som en utgift. Det er en investering. Men vi kan bruke pengene på en bedre og smartere måte enn det gjøres i dag, sier Hareide.

De neste årene blir ikke like gullkantede for Norge. Med tiltak mot finanskrise og bevilgninger til en rekke gode formål er "nye" 200 milliarder kroner brukt opp. Dette er oljepenger som skulle ha rukket til 2018. - Regjeringen må redusere oljepengebruken de neste årene. Det gjør også prosjektfinansiering mer aktuelt, sier Hareide.

På reisefot

Transportkomiteen er den av komiteene på Stortinget som reiser mest. Første reise gikk utenlands - til Brüssel, men det er først og fremst innenlands det reises. I løpet av en stortingsperiode skal komiteen ha besøkt samtlige 19 fylker. Det gir god anledning til å se utfordringene i vei-Norge. - Trafikksikkerhet er et nøkkelord. Da jeg vokste opp på Bømlo var vi fem gutter som satt i baksetet på bilen - uten sikkerhetsbelter. I dag ville vel foreldrene mine ha blitt satt inn for å ha gjort det samme. Men slik var det da. Nå er det heldigvis blitt mer fokus på trafikksikkerhet. Bilene er blitt sikrere, det er strengere krav til sikkerhet i bilene. Men det gjenstår fortsatt mye arbeid for å få veiene sikrere. Jeg har fått kritikk for å gå inn for å bygge motorvei, men det er et viktig trafikksikkerhetstiltak. Der det ikke er trafikkgrunnlag nok for fire felt bør det være midtdelere. Å jobbe med trafikksikkerhet er viktig. Å sette meg i bilen er antagelig det farligste jeg gjør i løpet av dagen, sier Knut Arild Hareide.

Bompenger

Mens forgjengeren, Frps Per Sandberg, var prinsipiell motstander av bompenger, er nåværende leder av Transportkomiteen positiv til bompenger. Men ikke over alt. - Staten må fortsatt ta ansvar for infrastrukturen. Mange steder i landet er det ikke trafikkgrunnlag for bompenger. Men når valget står mellom å bruke bompenger eller å ikke bygge vei, da velger jeg bompenger, konstaterer Hareide.

- Samtidig er det viktig at de som kjører på veien forstår hvorfor de må betale bompenger. Sørlendingene fikk ny motorvei mellom Kristiansand og Grimstad i fjor høst. Det er blitt en ny hverdag for dem og de er positive når de ser hvor bra det blir til slutt.

Kollektivtilbud

Som valgt representant for Akershus er Knut Arild Hareide også opptatt av transportutfordringene i hovedstadsområdet. Mens folk i Oslo stort sett er fornøyd med sine kollektivtilbud, er innbyggerne i Akershus langt mindre tilfreds. - Det er ikke noe som opptar folk mer i Akershus enn samferdsel. Å sikre folk i hovedstadsområdet gode kollektivløsninger blir en kjempejobb i årene som kommer. I dag bor det én million mennesker i hovedstadsområdet. Det skal øke til 1,5 millioner i 2030 og til 2 millioner 25-30 år senere. Utfordringene det vil gi kan ikke løses med å bare bygge veier, sier Knut Arild Hareide.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!