Atle Sølberg

- Når jeg skal til Oslo og kjører rv 3 gjennom Østerdalen og ser i hvilken hastighet enkelte vogntog kommer ut av svingene, blir jeg redd. Det som foregår langs den veien er hårreisende, sier Sølberg.

Han mener transportbransjen ikke har innsett hvilket sikkerhetsnivå vi opererer med og hvilket sikkerhetsnivå vi burde kreve.

- Det er omtrent akseptert i bransjen å ta alt for stor risiko når man kjører på vei. Vi ser jo at antall eneulykker, altså der vogntog og lastebiler kjører av veien uten at det finnes en motpart inne i bildet, er alt for stor.

Det er helt uakseptabelt, fastslår han.

Dette går på hastighet og ikke minst på ansvareplasseringen i forhold til hvem som skal sørge for å holde vogntoget på veien.

- Det som påvirker dette er økonomi, stress, forsinkelser og hvilke vilkår man har tatt på seg oppdraget på. Ofte går man på akkord med både økonomi, lovlighet og sikkerhet for å gjennomføre det.

Når du kjører av veien med vogntog vet du sjelden hvor du havner hen. Du velger ikke stedet det skjer på. Vi kan ikke basere transporten på flaks, mener Sølberg.

- Det er klart at vi har en medvirkende årsak som heter dårlig veivedlikehold, men det blir helt patetisk å fraskrive seg ansvaret ute på veien av den grunn. Selvsagt skal vi ha med oss vedlikehold og veiutbygging i denne debatten, men for oss er det helt uaktuelt å fraskrive oss ansvar når vi først velger å kjøre på veiene som de er.

Atle Sølberg er klar på at bransjen ikke kan akseptere at sjåfører omkommer og at vogntog til 1,5 millioner kroner blir kondemnert, kun fordi veien er glatt.

- Er det glatt, må vi ta forholdsregler. Både næringen og sjåførene må sørge for at det blir mulig å holde seg innenfor sikre marginer. Verre er det ikke.

Hvis sjåføren hele tiden trener på å kjenne den grensen der man vet man er trygg, vet at dette har man kontroll på og dette går bra, så holder man seg på veien. Da går det bra, mener han.

Dessverre vet også Sølberg at alt for mange av dem som ferdes på veien ligger og presser på denne grensen. De som etter en episode tenker med seg selv at "det der var nære på".

- De som opplever å føle på denne grensen og tenke at heldigvis gikk et bra, og som fortsatt er villige til å ligge på den grensen, går det også ille med til slutt.

Hvis transportørene ikke klarer å flytte dette fokuset og plassere det innenfor disse marginene, klarer vi aldri å bygge opp noe omdømme så folk tør å møte oss langs veien, tror daglig leder i HOB Gods.