Han viser til at Samferdselsdepartementet nå krever at kommunene som ønsker å motta belønningsmidler på 333 millioner kroner til å gjøre kollektivtrafikken bedre, samtidig må innføre så strenge tiltak at trafikkveksten ikke øker. Altså 0-vekst i trafikken. I praksis ber departementet kommunene da om å innføre rushtidsavgift, såkalt køprising.

- På prinsipielt grunnlag er NAF imot økte avgifter. Norge er blant de mest avgiftstunge på bil i verden. Staten skyver ansvaret for innføring av køprising ned på lokalt nivå i stedet for å ta en overordnet gjennomgang av avgiftssystemet. Nå legges det opp til at det totale avgiftsnivået skal økes. Dette er stikk i strid med Soria Moria-erklæringen hvor regjeringen klart sier at de samlede skattene og avgiftene skal holdes på samme nivå som i dag, sier Glomsaker.

NAF ber nå regjeringen om å se avgiftstrykket på bilistene som en helhet og ikke skru til slik at folk som er avhengig av bilen står uten alternativer.

- Staten må dessuten oppfylle bevilgningskravene i henhold til veiloven og NTP, og ikke tre nye avgifter nedover hodet på folk. Vi frykter at politikerne i praksis vil uthule ordningen til å bli nok en ny og generell finansieringskilde. Mange bilister har ikke reelle alternativer. Å sette fra seg bilen medfører vesentlige problemer og nyttetap. I dag er det sprengt kapasitet på kollektivtrafikken inn til byene i rushtrafikken hvor folk står tett på bussen og t-banen om morgenen og ettermiddagen. Å løse dette burde være prioritet nummer én, sier Glomsaker.

NAF mener at stat og kommune må sørge for god mobilitet for alle trafikanter enten de befinner seg på vei eller bane om det benyttes bil eller kollektivt. Folk har ulike trafikale behov og det må finnes reelle alternativer som ikke medfører vesentlig nyttereduksjoner for folk.

- Det må bygges ut bedre veier og bedre kollektiv tilbud samtidig. Det må lages park/ride-løsninger langs hovedtrafikkårene rundt byene i stor skala, og det må være gratis å parkere der. I tillegg må avgangene på buss og tog ned i minst 5-6 minutters mellomrom langs trafikkårene i distriktene rundt de store byene. I dag kalles 15 minutters intervall på avganger for et svært godt kollektivtilbud. Det er det ikke. Det betyr opp mot 20-30 minutters venting hver dag hvis bussene kommer i tide. Er en avgang innstilt eller forsinket så må man vente opp mot en time tur-retur. I tillegg kommer ekstra tid ved å ta seg til en hovedtrafikkåre og kanskje må man i tillegg bytte kollektivt underveis med ytterligere tapt tid og venting. Folk har verken tid eller råd til dette, avslutter Håkon Glomsaker.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!