- Jeg var alene på veien. Hadde bare møtt en personbil midt oppe på fjellet, minnes Jørn. 800 meter inne i tunnelen ser han en støvsky og hører buldring i fjellet over seg. Han står på bremsene. Foran ham er veien sperret av en vegg med stein, betong og armering. De lange, skarpe armeringsstengene pirker nesten bort i frontruten hans.

Den første tanken er å komme seg ut.

Han husker ikke hvor mange minutter han brukte på å rygge vogntoget gjennom den svingete tunnelen og ut i friluft. Men han husker panikken som grep ham på veien. Buldringen fortsatte. Lydene ble forsterket i den mørke tunnelen. Det Jørn trodde var tunneltaket som hadde ramlet ned, viste seg i ettertid å være fjell fra oppsiden av betongportalen som hadde knust seg gjennom og ned i veibanen. Noen av steinene er store som personbiler

- Jeg var sikker på at det kom til å rase bak meg og over meg mens jeg rygget ut av tunnelen. Da jeg kom ut var jeg helt ferdig og klarte nesten ikke puste. Jeg ringte 175 og meldte fra om det som hadde skjedd og de ba meg stenge veien for andre. Like etter kom det to personbiler bak meg. De stanset og jeg var ikke alene lenger.

Politiet og folk fra Statens vegvesen kom etter hvert til stedet. De konkluderte med at ingen var tatt av steinmassene. Men Jørn var bare sekunder unna. - Det er ekkelt å tenke på at i denne tunnelen står vi og venter når det er kolonnekjøring, sier han. Austmannalitunnelen har han aldri vært trygg på. Folk han kjenner som har jobbet på tunnelen, har fortalt ham om det skumle fjellpartiet over betongportalen. Da han så steinmassene i veien tenkte han bare at "Nå kom det, altså."

Svein Petter Garberg blir vekket klokken fem. Litt tidligere enn vanlig, denne fredagen. Den daglige lederen i Hardanger Transport hiver seg i bilen og drar opp til sjåføren som sitter alene utenfor tunnelen og slett ikke har det bra. Han tar ham med til Odda der han får lagt seg til å sove, mens en annen sjåfør henter bilen og tar runden til Haugesund med varene.

- Jeg har sovet bra og ikke hatt problemer med å kjøre i tunneler, heldigvis. Jørn satte seg bak rattet igjen samme kveld som han opplevde å være sekunder fra å bli truffet av 150 kubikk med fjell.

Vi møter ham nesten en uke etter opplevelsen. Natten før var likevel ikke så bra, forteller han. Mareritt om stein som treffer bilen og legger seg rundt førerhuset opp til vinduene, dukker opp. Hver gang han sovner, våkner han brått igjen av den samme drømmen, våt av svette.

Natten etter går det bedre. Kanskje var det en reaksjon som måtte komme. Forhåpentligvis slipper han flere slike drømmer. - Jeg kommer nok til å synes det er litt spesielt neste gang jeg skal gjennom den tunnelen, medgir han. - Da kommer jeg nok til å ringe noen når jeg nærmer meg. Alle telefonene fra venner og kolleger etter opplevelsen har hjulpet meg veldig. Jeg har fått pratet ut, avslutter sjåføren fra Bø i Telemark.

Nå har han også snakket ut med tungt.no og blant annet fortalt om sitt 15 års trofast abonnement på TransportMagasinet.

Vi holdt på å miste en av våre mest trofaste lesere denne natten, men noen ville det annerledes.

Det var bare ikke hans tur denne gangen.

Les også: Omfattende sikrings- og opprydningsarbeid

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!