I fjor ble det innført en ny grunn- og etterutdanning for yrkessjåfører i hele Europa. Dette kom i tillegg til dagens føreropplæring. Hensikten med det hele er faktisk å forbedre trafikksikkerheten, ivareta god sikkerhet ved arbeid når kjøretøyet står i ro, samt å få en enda bedre utnyttelse av kjøretøyene. På godt norsk kan vi vel kalle det for bedre kompetanse?

- Yrkessjåførdirektivet innføres trinnvis. Når det gjelder grunnutdanningen er den på 140 respektive 280 timer. Det er bare 280-timerskurset som gir fullstendige rettigheter. Først ut var de som skulle bli bussjåfører. Alle som har tatt førerkort for buss etter september i fjor, har også måttet ta grunnutdanningen hvis de vil jobbe som bussjåfører. Fra og med september i år startet det samme opplegget for godstransport, forteller Arvid Mytting til tungt.no. Han er rådgiver i Vegdirektoratet og trolig den i landet som vet mest om det nye direktivet.

For de som er i sjåføryrket i dag, blir det snakk om en obligatorisk etterutdanning på 35 timer hvert femte år. Disse har nemlig opparbeidet seg kompetanse i kraft av jobben de er i og slipper dermed unna den lengre grunnutdanningen.

- Vi klarer ikke å få alle gjennom dette med en gang. Vi snakker om opp mot 70.000 yrkessjåfører her i landet. Derfor er det lagt opp til et trinnvist opplegg. Det enkleste er å se på når gyldigheten til førerkortet går ut. Har du for eksempel et lastebilførerkort som går ut i 2017 må man ha gjennomført etterutdanningen i løpet av 2015. (se for øvrig egen tabell nederst. Red.anm.), forklarer Mytting.

Vi lurer på om innføringen av direktivet kommer til å øke statusen til sjåføryrket?

- Statushevingen er mest avhengig av arbeidsgiveren. Hvis de investerer i sine sjåfører, behandler dem godt, gir dem en anstendig lønn og en trygg og god arbeidsplass kommer statusen til å øke av seg selv, mener Mytting.

- Får man et brev i postkassa når det er tid for å gjennomføre etterutdanningen?

- Nei. I og med at det er mange nordmenn som har førerkort for tunge kjøretøy, men som ikke har dette som et yrke, er det ikke noe poeng å innkalle alle, det ville bare belaste systemet unødvendig. I stedet kommer vi til å informere gjennom fagblader, trafikkskoler, på trafikkstasjonene, og gjennom de forskjellige organisasjonene som organiserer arbeidsgivere og arbeidstagere, forklarer Randi Brynhildsvoll, som jobber sammen med Mytting i Vegdirektoratet.

Beregninger Mytting og Brynhildsvoll har gjennomført tyder på at et sted mellom 10.000 og 12.000 yrkessjåfører skal gjennom denne utdanningen årlig.

En utfordring med dette direktivet kan være i kontrollsituasjoner. Det er jo ikke sikkert kontrolløren har like god kompetanse som sjåføren?

- Dette har vi tenkt en del på og vi må innformere trafikkstasjonene om at de som blir kontrollert faktisk har en god kompetanse om jobben sin. Det er jo ikke umulig at noen kontrollører ikke har like god kompetanse som yrkessjåførene, avslutter Arvid Mytting i Vegdirektoratet.

Når må du etterutdanne deg?

Førerettens utløpsdato:

Siste frist for etterutdanningen:

D, D1 etter 10 sept. 2008

2011

C, C1 eller D, D1 i 2009

2012

C, C1 eller D, D1 i 2010

2013

C, C1 i 2011

2014

D, D1 før 10/9 2011

2011

C, C1 før 10/9 2012

2012

D, D1 mellom 10/9 2011 og 10/9 2015

Førerkortets utløpsdato

D, D1 etter 11/9 2015

2015

C, C1 mellom 10/9 2012 og 10/9 2016

Førerkortets utløpsdato

C, C1 etter 11/9 2016

2016

D, D1 i 2016

2014

C, C1 eller D, D1 i 2017

2015

D, D1 i 2018

2014

C, C1 i 2018

2016

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!