Man kan ikke bli skilt uten en forutgående separasjon. En form for separasjon, er at man søker fylkesmannen om dette. Dette skjer på et eget skjema utarbeidet av fylkesmannen. En slik separasjon vil bli innvilget selv om det bare er den ene som velger å fylle ut en slik søknad. Det vil da i praksis ta noe mer tid før man får en separasjonsbevilling. Etter at man har vært separert på denne måten i ett år, kan man få innvilget en skilsmisse.

En annen form for separasjon er at man rent faktisk opphører samlivet, og flytter fra hverandre. Etter at samlivet har vært brutt i minst to år, kan man innvilges skilsmisse.

En deling av ektefellenes formue kan førts skje når det foreligger en separasjon. Denne delingen kalles for et skifte. Det som skal deles, eller skiftes, er det som er i felleseie mellom partene. Som et utgangspunkt utgjør felleseiet det som er anskaffet av partene etter at ekteskapet ble inngått.

Felleseiet skal likedeles mellom partene, etter fradrag for gjeld. Det er viktig å understreke at ektefellene har hver sin formuesmasse, og hver del må derfor gjøres opp for seg. Det som netto er igjen i den enkeltes del, og er felleseie, skal så deles likt med den andre.

Men det finnes betydelige unntak fra likedelingen av felleseie. Slike unntak kalles for skjevdelingskrav, nettopp fordi visse deler av ens formue kan holdes utenfor den likedeling som er nevnt.

For det første kan man påberope seg skjevdeling i forhold til formue man hadde allerede før man inngikk ekteskap. Disse midlene er da ikke et resultat av en felles innstas under ekteskapet, og det anses da som rimelig at vedkommende får dette med seg ut igjen.

For det andre vil en part kunne skjevdele mottatt arv, og gaver fra andre enn ektefellen. Heller ikke dette er produkt av noen felles innstats ektefellene i mellom.

Skjevdelingen må kreves av den part som ønsker det, og et skjevdelingskrav er kun et krav om å holde en verdi utenfor delingen, og ikke en bestemt gjenstand. Skjevdelingskrav er således en verdiregel.

Det er også et vilkår at de skjevdelingsverdiene man påberoper seg, må eksistere ved separasjonstidspunktet. Har man tidligere arvet et beløp fra en tante, og beløpet er forbrukt til mat, drikke og reiser, kan man ikke påberope seg skjevdeling. Midlene er da ikke lenger i behold.

Noe annet er det dersom man har benyttet mottatt arv til å kjøpe fast eiendom. Dersom den faste eiendom helt, eller delvis, klart kan føres tilbake til den opprinnelige skjevdelingsposten, arven fra tanten, vil man fortsatt ha sitt skjevdelingskrav i behold. Dersom det skjer en rekke slike ombyttinger av den opprinnelige skjevdelingsposten, kan det etter hvert bli vanskelig å følge sporet tilbake til den opprinnelige arven. Dersom man klarer det, er det derimot ingen begrensinger i hvor mange ombytteringer som kan skje.

Det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden for kravet, og rettspraksis viser at det er svært mange tvister som omhandler skjevdelingskrav i forbindelse med separasjon og skilsmisse. Skjevdeling kan videre reise svært vanskelige spørsmål når eiendeler som stammer fra skjevdelingsmidler stiger eller synker i verdi, og når det i tillegg til skjevdelingsmidler er tatt opp lån for å erverve for eksempel en fast eiendom.

Dersom en parts krav om skjevdeling vil medføre et åpenbart urimelig resultat for den andre part, kan hele skjevdelingsretten falle bort.

Skifte av felleseie kan bli komplisert og omfattende, og det kan derfor være hensiktmessig å rådføre seg med advokat i en slik prosess.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!