Man kan arve på bakgrunn av slektskap, i egenskap av ektefelle, eller at man er tilgodesett i et testament.

Dersom man har egne barn, såkalte livsarvinger, følger det av arveloven at disse skal arve 2/3 av det man etterlater seg. Dette kalles for pliktdelsarven. Har man en større formue, kan denne pliktdelsarven begrenses til kroner 1 million pr barn.

Den siste tredjedelen kalles for den frie tredjedelen, og denne delen av formuen kan man via testament tilgodese andre, for eksempel ektefellen eller Røde Kors. Jeg minner om at det er svært strenge krav til hvordan et testament må settes opp for at det skal være gyldig, og vi anbefaler derfor at man søker bistand til dette.

Det er slik at ektefellens arverett faktisk går foran barna og deres pliktdelsarv som nevnt. Dersom man er gift og har livsarvinger, skal ektefellen arve 1/4, men minimum fire ganger grunnbeløpet, altså kroner 291 524,-. Dersom man er gift, men ikke har livsarvinger, skal ektefellen arve 1/2, men minimum seks ganger grunnbeløpet, altså kroner 437 286,-. På bakgrunn av denne regelen i arveloven, kan det altså være slik at det kun er den gjenlevende ektefelle som arver avdøde.

Når man mottar arv, så påløper det en arveavgift til staten dersom det arvede beløpet er av en viss størrelse. Dette gjelder dog ikke arv mellom ektefeller. Slik arv er fritatt for arveavgift.

Fra 1. januar 2009 ble fribeløpet økt til kroner 470 000,- fra hver arvelater. Dette betyr at opp til dette beløpet, trenger ikke mottakeren å svare arveavgift til staten. Det er dog viktig å huske at man uansett må sende inn arvemelding om at man har mottatt arv, selv om den ikke utløser noen avgift.

For arv til livsarvinger eller foreldre, påløper det 6 % arveavgift i intervallet 470 000 til 800 000,-. Deretter øker satsen til 10 %. For andre arvinger er avgiftssatsene henholdsvis 8 og 15 %.

Så lenge man er i levende live, kan man fritt gi gaver til hvem man ønsker. Man trenger da ikke å respektere livsarvingenes pliktdelsarv som nevnt. En gave kan for eksempel bestå av fast eiendom, kontanter, aksjer, kjøretøy, med mer.

De samme avgiftene som gjelder ved arv, gjelder også ved gave. Det betyr blant annet at gave mellom ektefeller er fritatt for slik avgift.

Ved et gavesalg er det gaveelementet som avgjør om, og hvor mye, avgift som må utredes til staten.

I forbindelse med fast eiendom er det svært vanlig at denne gis, eller gaveselges, til neste generasjon, men da med fradrag for giverens bruksrett. Dette medfører at eiendommens markedsverdi reduseres, og at gaveelementet og gaveavgiften blir mindre. Hvor mye et bruksrettsfradrag ved fast eiendom kan utgjøre, tar utgangspunkt i giverens alder på gavetidspunktet.

Nærstående kan motta 1/2 G, kroner 36 440,-, fra hver giver pr år uten at dette utløser noen avgiftsplikt og medregnes i fribeløpet på kroner 470 000,- som nevnt.

Arv og gaver kan til tider reise kompliserte spørsmål, det kan derfor være en god investering å spandere noen timer hos advokat, eller annen fagkyndig.

Robert Antonsen er TransportMagasinets egen advokat. Du treffer ham på telefon Tlf. 69 13 36 00 www.advokat-grindstad.no - ran@advokat-grindstad.no

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!