Fageol hadde levd av å lage lastebiler med sans for kvalitet siden midten på ti- tallet, men nå var det slutt.

Produksjonsdelen av Fageol ble overtatt av Central Bank of Oakland med støtte fra Waukesha Motor Company, som holdt det gående til 1939. Da ble firmaet solgt til Thomas Alfred Peterman fra Tacoma, Washington og en ny æra i lastebilhistorien var i gang.

Peterman hadde livnært seg på å bygge tømmerbiler, i første rekke til eget bruk, og bygget om overskuddsbiler fra den amerikanske hæren etter første verdenskrig. I så måte var han ikke alene, det må ha vært tusentalls "ex-servicemen" som var inne på den samme tanken, skal vi dømme etter antallet lastebilprodusenter i USA like etter første verdenskrig. Og de hadde nok å henge fingrene i. "Markedet" ganske enkelt fløt over av "ex-Army" kjøretøy, i en US Army Manual fra begynnelsen på tyvetallet ble det brukt utrykket "Class B Liberty Trucks: Inventory 2000 acres". Med andre ord ble lageret målt i hektar og ikke i antall enheter.

I'am a lumberjack and I'm OK

Thomas Alfred Peterman hadde ord på seg for å være en "logger and plywood maker of great respute", men også en individualist som likte å gå egne veier. Et av problemene var å få ting til å skje raskt nok, et fenomen vi selvsagt ikke er ukjente med, heller ikke på vestkysten av USA. Han ville ha stokkene ut av skogen så raskt og smertefritt som mulig.

Han visste at dersom han kunne utnytte den da noe ungdommelige bilindustrien som erstatning for fløting på elver, bruk av traktorer eller hestekrefter på fire ben, hadde han en stor fordel.

I restene etter Fageol så Peterman mulighetene til å lage sin egen kjededrevne (!) tømmerbil. Og fra første stund var det kvalitet snarere enn kvantitet som stod i forsetet.

Å finne et navn på den nye konstellasjonen var relativt enkel, skal vi tro kilder som stod tømmermannen nærme. Fra Fageol kom utrykket "Bill- built", etter presidenten i Oakland- firmaet, W.H. Bill. Derav var veien kort til Peterbilt.

Etter som tiden gikk fikk Peterbilt et ord på seg for å levere topp kvalitet, utrykket "Truckers Rolls Royce" ble brukt første gang rundt 1950.

Forsvarskontrakter

Kort etter starten i 1939, med mørke skyer over store deler av verden, ble Peterbilt pålagt å produsere for den amerikanske forsvarsmakten alt "hva remmer og tøy kunne makte". Kontraktene lød på "heavy trucks", og den brede erfaring firmaet tilegnet seg under WW2 var uvurderlig i etterkrigstiden.

Thomas Alfred Peterman gikk bort mot slutten av krigen. Enken Ida solgte fabrikken (uten landet den var byget på) til 7 bekjente, som drev videre. Enken ønsket etter hvert å selge eiendommen til en varehuskjede. Dette ønsket ikke daværende ledelsen i lastebilprodusenten, og i 1958 ble "The Rolls Royce of Trucks" innlemmet i Pacific Car & Foundry (Paccar).

Conventionals

Tidlige Peterbilt var alle snutebiler (bonneted conventionals), i 1950 kom den første "cabover" i form av modell 350, utstyrt med en avart av en Kenworth- hytte.

I 1959 kom det 90- graders vippbare panseret, og fra 1960 ble produksjonen flyttet til et helt nytt anlegg i Newark, California. Der ble det bygget hele 800 nye biler det første driftsåret, og etterspørselen var så stor at et produksjonsanlegg nummer 2 ble anlagt i Madison, Tennessee.

Renovasjonsindustrien vokser

I 1970- årene ble en stor del av kapasiteten brukt til spesialkjøretøy for renovasjonsindustrien. Dette var modellene CB300, utviklet til 310 og senere til 320.

I 1973 ble et utvidelsesprogram avsluttet, som fordoblet kapasiteten på Madison- anlegget, og et nytt anlegg åpnet i Denton, Texas i 1980. I mellomtiden ble Peterbilt Canada etablert.

I 1984 kom nyvinninger som kraftuttak bak og selvstyrende bakaksel, introdusert på modellen 349.

377 A/E "Aerodynamic" ble lansert i 1986, et skritt for å redusere luftmotstand, ettersom drivstofføkonomi begynte å få litt tak også i det amerikanske markedet.

Unibilt Sleeper Cab ble lansert i 1993, men det er nok profilen av en Conventional 379 som for mange observatører av lastebiler er synonymt med "The Ultimate Long Haul Tractor".

-I bleed Peterbilt red!

I dag? Ja, flere av dere kjenner historien godt. Peterbilt har et særdeles godt grep på både de etablerte kundene og på sitt eget image. Når Bob Martin (59) fra Idaho setter seg om bord sin 14 år gamle og nylig renoverte 379 og utbryter "I'm an Oval Head" (etter formen på Peterbilt- logoen) virker det som ha mener det.

Og etter å ha tilbakelagt innpå 1,7 millioner miles (!) med den samme 425- hesters Caterpillarmotoren under panseret, skjønner vi at hans affeksjon for den spesielle bilen er ektefølt.

-I bleed Peterbilt red, bryter han ut.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!