- Brannsikkerheten i svært mange norske tunneler er en katastrofe og vi har mange livsfarlige tunneler, sier tunnelekspert Geir H. Dahle til ABC-nyheter.

- Overser problemet

Dahle har jobbet med brannsikkerhet i norske tunneler siden 1986, og anses som ekspert på området. I 2005 ga han ut boken «Tunnelbrann -Dokumentasjon og korrupsjon».

Store deler av boken handler om det omtalte PE-skummet. I boken, som nærmest er skrevet som en kriminalroman, fremsetter han en rekke påstander om norske myndigheters unnfallenhet og unnvikenhet i forhold til brannsikkerhet i norske tunneler. Han hevder at Vegdirektoratet systematisk har oversett alle advarsler om bruk av PE-skum.

- I årevis har jeg advart om den manglende brannsikkerheten i norske tunneler. I boken kommer jeg med kraftige påstander, og dersom jeg ikke hadde hatt rett, burde Vegdirektoratet og navngitte personer saksøkt meg. Men jeg har ikke hørt et ord - det er bare stillhet, sier Dahle.

Vil ha veitilsyn

- Et nøytralt norsk veitilsyn ville ikke akseptere at Norge har nesten 200 veitunneler som er dekket med brannfarlig ubeskyttet tetningsstoff, sier kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i NAF til NTB.

Sagedal mener at Norge er, og har lenge vært, på jumboplass i Europa når det gjelder tunnelers sikkerhetsnivå.

- Dette at så mange tunneler fortsatt er fôret med det brannfarlige PE-skummet, som skal sikre mot vann- og frostskader, er bare ett forhold i rekken av usikkerhetsmomenter i norske tunneler. Vi kan også peke på lange avstander mellom nødutganger og varslingsutstyr, fare for røykutslipp i de eksterne nødutgangene, underdimensjonerte vifter, dårlig belysning og dårlig rengjøring.

PE-skum fremdeles i bruk

NRK meldte mandag at det over hele landet finnes 199 tunneler over 500 meters lengde som er fôret med det såkalte PE-skummet. Dette stoffet er meget brannfarlig. Statens vegvesen innførte i 1987 restriksjoner i bruken av skummet, og for få år siden besluttet veivesenet at det ville stoppe bruken helt. De siste seks årene er PE-skum fjernet fra elleve tunneler.

Sjefingeniør Erik Norstrøm sier at veivesenet fjerner PE-skum omtrent i den takt man må regne med. Det vil alltid være behov for å gjøre mer.

- Stortinget bevilger pengene, og vi må fordele ut fra hva vi synes er riktig samfunnsmessig, sier Norstrøm.

Kommunikasjonssjef Sagedal i NAF mener at veimyndighetene ikke prioriterer tunnelsikkerhet høyt nok, og på vegne av norske bilbrukere er hun redd for at det først må en stor ulykke til for å få satt det rette offentlige søkelys på forholdet.

- Ubalansert bilde

- Dette er nok et noe ubalansert bilde, sier trafikkdirektør Kjell Bjørvik i veidirektoratet.

- I cirka halvparten av de tunneler som fremkom på NRK si liste, er forekomsten av PE-skum så liten, og er plassert så spredt at det ikke betyr noen fare for brannsikkerheten i seg selv. Nå skal det også en betydelig varmeutvikling til for at det stivnede PE-skummet skal ta fyr. Vi snakker om varmeutvikling fra en meget stor drivstofftank, en tankbil eller en ADR-transport.

- Det betyr ikke at vi ikke tar arbeidet på alvor, men vi tar tunnelene etter en prioriteringsliste avhengig av hva vi har tilgjengelig av midler for å kunne utføre det.

- Alle tunneler som ligger innenfor vårt ansvarsområde vil bli utbedret, enten ved at de eksponerte PE-forekomstene blir tildekket med armert sprøytebetong, eller at betongelementer blir plassert slik at skummet ikke er eksponert.

- Ved flere tilfeller har vi valgt å fjerne anlegg som inneholder PE-skum, og erstattet dette med betonghvelv. Dette arbeidet vil fortsette i flere år fremover, sier Bjørvik.

Ny etterlysning

NAFs Elisabeth Sagedal sier til NTB at NAF ved flere anledninger de senere årene har etterlyst et nøytralt veitilsyn som kan holde kontinuerlig oppsyn med det arbeid veikontorene gjør.

NAF stiller sin lit til at høringsrunden om et selvstendig næringstilsyn vil føre til at Samferdselsdepartementet oppretter et slikt tilsyn. Da et utvalg la fram sine konklusjoner om dette i februar i år, uttalte samferdselsminister Liv Signe Navarsete seg positivt om et tilsyn, selv om hun på det tidspunkt så en del uløste problemstillinger.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!