Doblet godstransport på 15 år
Rapporten bekrefter dermed to sentrale utviklingstrekk, nemlig at forbruket øker og at en økt varemengde transporteres stadig lengre. I tillegg avdekker rapporten at tross alle uttalte mål om å få mer av godsmengden over på bane og kjøl, er det transporten på vei som øker.
Med økende forbruk i samfunnet er det en naturlig konsekvens at også transportmengden gods øker. Når forbrukere kjøper mer, det importeres mer og generelt handles mer som transporteres over lange avstander, bidrar dette til økt transport. Slik kan dette gjøres til en debatt om forbruksmønsteret. En annen tilnærming er å registrere økt forbruk og handel som en del av utviklingen i samfunnet, og i stedet se på sentralisering og valg av distribusjonsløsninger. Et naturlig spørsmål blir dessuten hvorfor nettopp godsmengden på vei øker så mye.
TØI-rapporten peker på sentralisering innen næringsmiddelindustrien. Gjennomsnittlig transportdistanse for matvarer er mer enn doblet i perioden. Mer av distribusjonen går via større og sentraliserte engrolagre, i stedet for direkte fra produsent til detaljist. Samtidig øker også antall transportetapper. I forhold til økt import påpekes det at flere større importører har lagre i Oslo-området, og videredistribuerer derfra.
Økt sentralisering på ulike områder bidrar altså ifølge TØI til økt transport. Her kan en mer desentralisert distribusjonsstruktur med mellomlagring lokalt og generelt større vektlegging av direkteleveranse, være et alternativ. Samtidig er det nødvendig å se på hvorfor uttalte mål om mer transport på sjø og bane ikke nås. I et kystdistrikt er det nærliggende å påpeke behovet for en havnestruktur som legger til rette for å utnytte sjøen som transportåre. Det betyr at bevilgningene til utbedring av seilingsleia og havner, og investeringer i nye kai-anlegg må økes vesentlig. De totale bevilgningene på dette området står fortsatt ikke i samsvar ned behovene. Andelen gods som går på vei og sjø er noenlunde de samme, med bedre tilrettelegging kan veinettet spares for mye tungtransport.
Investeringer i jernbanenettet generelt, opprusting av Nordlandsbanen og realisering av planer for en videreført jernbane i nord, hører også med i bildet. Det betyr likevel ikke redusert behov for satsing på vei. Et godt veinett i distriktene vil fortsatt være viktig, ikke minst for transport ut til markedene av lokale produkter.
