I teorien bør en fylkeskommune ha best kunnskap om det som skjer innenfor eget fylke.

I praksis er kunnskapen om og bevisstheten om en velfungerende og moderne infrastruktur svært varierende blant de politiske partiene. Og den er enda mer variert og fragmentert når det kommer ned på fylkesnivå.

Veipolitikken er i alt for stor grad basert på mer eller mindre kvalifisert synsing, politiske kjepphester og lokale uenigheter. Ved Mjøsa har fire kommuner og to fylkeskommuner klart å forsinke utbyggingen av E6 med mange måneder og i tillegg gjøre utbyggingen mye dyrere av hensyn til lokale særinteresser.

I Møre og Romsdal sørget ordførere i fire kommuner, ifølge NRK Møre og Romsdal for at det på 90-tallet ikke ble foretatt viktige utbedringer på veien over Stigedalen . 2. juni omkom kranbilsjåføren Rune Jostein Strømmen fra Førde da han kjørte ut av veien i en krapp sving på strekningen mellom Bjørkedalen i Volda og fylkesgrensa til Sogn og Fjordane.

I Sverige har politikerne valgt å bruke lite tid på å vurdere hvor det skal bygges nye veier og når vedlikeholdt skal tas. Det overlates til dem som har fagkunnskap, det vil si veimyndighetene. Svenske ingeniører og entreprenører ga allerede for flere tiår siden Sverige ett av Europas mest effektive veisystem.

Det er tvilsomt om forvaltningsreformen får noen positive ringvirkninger. Selv om regjeringen har gitt fylkene en milliard kroner mer enn det staten bruker på disse veiene i år, er det grunn til å frykte at de ekstra pengene vil føre til mer byråkrati og mindre vei.

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er blant dem som er skeptisk til reformen. Det er en skepsis vi ikke har noen problemer med å slutte oss til.

De politiske partiene har hatt en vårsesong med landsmøter som alle har vært preget av en felles tendens: En enorm overbudspolitikk og et nærmest totalt fravær av prioriteringer. Alt er like viktig, enten det dreier seg om veier, jernbane, skoler eller sykehus, velferdsgoder eller bistand.

Når politikere, som i praksis viser seg å mangle evnen og viljen til å prioritere, skal ha ansvaret for noe så komplekst som et lands veinett, må det gå galt.

Den dårlige norske veistandarden er ikke et politisk problem, som vil løses når enten det ene eller det andre politiske partiet får makten. Det er et strukturproblem.

Forvaltningsreformen løser ikke hovedproblemet: At det er de ukvalifiserte som tar avgjørelser på et område der kunnskap og erfaring er avgjørende for resultatet.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!