De praktfulle landskapene i Europa, de overraskende oppdagelsene i Lilleasia og magien i Midtøsten, er nå en saga blott for Cape to Cape konvoyen.

På havnen i Djibouti 2. juni, gjennomførte teamet en grundig undersøkelse av alle kjøretøyene, før starten på den afrikanske delen av turen. I stekende sol, gikk teknikerne igjennom alt det mekaniske på bilene. Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene: væskenivåer, luftfiltere, drivremmer, samt alle beslag og fastsurringer. Mens mekanikerne var travelt opptatt, begynte entusiasmen blant deltagerne å vokse ved tanken på å komme tilbake på veien.

Etter den tekniske gjennomgangen, var Cape to Cape ekspedisjonen straks tilbake på veien igjen. En stor flokk med barn løp rundt kjøretøyene, og vinket farvel til konvoien. Man kunne høre barna rope "Vive Renault!" og "Bon Voyage!".

Fra Djibouti fortsatte karavanen ut på den eneste veien i steinørkenen. Trafikken var tett, og overalt langs veikanten lå det etterlatte lastebiler. Det var en farlig strekning, full av feller. Ulykker forekommer ofte. Det var her en av Kerax'ene endte i grøfta, men heldigvis var det ikke så ille som det så ut til. Så snart lastevognen var dratt opp igjen, var den i stand til å kjøre videre.

Etterpå tok det 3 timer å komme over grensen, en lang ventetid i ubehagelig høye varmegrader - til tider helt opp i 60 C - før konvoien kunne komme inn i Etiopia. Her var trafikken roligere, men det var fortsatt noen overraskelser i vente. Mens sjåførene lå og sov i teltene, i bunnen av en flott dal, kom en flokk hyener på uanmeldt besøk i leiren. De ville dyrene skapte liv og røre, men dagen etter kunne sjåførene le godt av opplevelsen.

Turen gjennom den hellige byen Lalibela og besøket hos byens kirker fra det 13. århundre (som er hogd rett ut av klippene), mens den trofaste menigheten sang salmer, var noe alle kommer til å huske i lang tid. Etter denne fantastiske opplevelsen, fulgte 10 timers støvete kjøretur i 3.000 meters høyde til Lake Tana før ankomsten til Addis Abeba. Den store festen, som ble avholdt på den franske ambassaden i Etiopias hovedstad, vil ikke bli glemt med det første. Flere av de deltagende, entusiastiske diplomatene innrømte til og med at de tidligere har brukt Sherpa'er som firmabiler!

Ekspedisjonen fortsatte reisen, men nå gjennom et mye tørrere landskap; her venter alle desperate på regntiden. Et par hundre kilometer lenger fremme, ble teamet derfor ganske overrasket da de ble møtt av et veldig grønt og frodig platå. Dette viste seg å være det etiopiske plantasjeområdet, som regelmessig vannes og tilplantes med banantrær og potetåkre. Her var det også enorme kornåkre, oppdyrket ved hjelp av traktorer. Ingen hadde forventet den slags landskap her.

Enda mer overraskende var neste dags passasje gjennom en meget tåkete furuskog på Balefjellet. I 4.121 m høyde - ifølge GPS'en - hadde teamet kommet til det høyeste punkt på reisen. Nedstigningen som nå fulgte, var virkelig svimlende, og den fremragende, nesten øde veien, gikk gjennom frodig vegetasjon, tilsatt et par nysgjerrige bavianer som gjerne ville ha et glimt av den merkelige konvoien. Landskapet med store akasietrær, voldsomme stormfulle skyer og gigantiske termittbol, minner veldig mye om nabolandet Kenya.

Kenyas mytiske fjelltopp Kilimanjaro og dens høydepunkt på 5.892 m, sto som en majestisk vaktpost over ekspedisjonens mekaniske armada. Senere på ettermiddagen, fikk kunder og andre gjester lov til å klatre ombord i kjøretøyene for å sitte på nedover veien, med flere av savannens dyr som tilskuere. På de øde veiene, hilste mange fra Massaï stammefolket på karavanen, bevæpnet med deres "assegai"-spyd, som de bruker til å beskytte kveget mot rovdyr.

Regntiden fortsatte over Kenya, hvilket gjorde veiene ekstremt gjørmete underveis: Kerax'ens kapasitet og frihøyde ble spesielt satt pris på under disse forholdene! På veien til Tanzania, hjalp ekspedisjonen en lokal lastebil, som hadde prøvd å komme løs fra et gjørmespor i 4 dager. Syv kilometer tidligere hadde den sittet fast i over en uke med et lignende problem. Det sier seg selv, at denne hjelpende hånden ble verdsatt!

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!