Skal man kjøre mellom Oslo og Trondheim har man et par valgmuligheter. Enten velger man E6 gjennom Gudbrandsdalen, ellers så tar man riksvei 3 gjennom Østerdalen. Det er for mange valget mellom pest eller kolera. Gudbrandsdalen er ca. 4,5 mil lengre og innebærer mer "klatring" enn Østerdalen, den har flere 60-soner og mer personbiltrafikk. Østerdalen er kortere og raskere, har omtrent ikke 60-soner og svært lite personbiler. Men, og det er et stort men, veien er mye dårligere vedlikeholdt enn E6, veiskulder er et fremmedord, veibredden er altfor dårlig, vintervedlikeholdet etter sigende håpløst og sjansen for ulykker mellom store kjøretøyer er absolutt til stede.

Turné

Vi har valgt å se nærmere på Østerdalen og har vært på en aldri så liten turné fra Oslo til Trondheim og tilbake igjen. Vi har snakket med lastebileiere, sjåfører og næringslivsrepresentanter for å finne ut hvor skoen trykker. Vi har lært mye underveis, men hvorfor lærer ikke myndighetene mon tro? Riksvei 3 er faktisk definert som stamvei, Statens vegvesen hevder at veivedlikeholdet skal være like bra (eller dårlig?) der som på E6 gjennom Gudbrandsdalen. Det er ikke akkurat den beskjeden vi får fra de som trafikkerer Rv3. De melder tvert i mot om håpløst dårlig vintervedlikehold på en vei som fra før av ikke holder mål. Etter den tragiske ulykken med de to vogntogene i februar sier veibrukerne at vintervedlikeholdet har tatt seg opp. Det må med andre ord en grusom ulykke til for å få litt mer fokus på veiene her i landet. Nylig konkluderte Statens havarikommisjon for transport med at Statens vegvesens anbudspolitikk kan ha ført til dødsulykker. Fint at det endelig kom en rapport som blir tatt alvorlig. Transportører, organisasjoner og sjåfører har jo lenge vært kritiske til veivedlikeholdet.

Problemene i Østerdalen burde det vært gjort noe med for lengst. Det er uten tvil en av de viktigste transportårene vi har her i landet. Problemet ser ut til å være at ingen sloss for Østerdalen, rent bortsett fra lokale krefter som holder til langs riksvei 3, blant annet ordføreren i Alvdal kommune.

Småpenger

I en kronikk i Østlendingen i januar skrev ordfører Olov Grøtting blant annet følgende: " Jeg vil med en gang rydde opp i en misforståelse som har festet seg hos mange RV3-motstandere. La det være helt klart: Vi jobber ikke for 4-felts RV3 gjennom Østerdalen, og har ikke tenkt å bruke alt av samferdselsmidler til Innlandet på RV3. Vi jobber for at RV3 skal få fullverdig stamveistandard! På RV3 mellom Elverum og Ulsberg er det ca. 200 km som kan breddeutvides. Dette vil koste om lag 800 - 900 mill kr, noe som er en svært rimelig utbedring på en så lang strekning. I tillegg er det noen flaskehalser som også må utbedres, og det er noen mil med vei som krever mer enn bare breddeutvidelse. Et løst og muligens forsiktig anslag er at utbedring av RV 3 nord for Elverum vil komme på mellom 1,2 og 1,5 mrd. kr". Er det alt som skal til? Det er jo ikke en gang 1/3-dels operabygning!

Selv om Østerdalen er en svært viktig trafikkorridor for transporten mellom Oslo og Trondheim, er vår påstand at Østerdalen havner i skyggen av de store byene, og de prestisjefylte prosjektene. Det er ikke prestisje å bredde riksvei 3 gjennom Østerdalen, det gir større prestisje å bygge fancy tunneler i Oslo og Trondheim. Østerdalen er jo bare skog, elg og lastebiler, kan det virke som om de styrende myndigheter tenker.

Hva må til?

Så vidt vi forstår er det ikke all verden som må til for å få en akseptabel vei gjennom Østerdalen. Det er snakk om å bredde veien slik at den får en skikkelig veiskulder. I dag er det meste av riksvei 3 utstyrt med en asfaltkant på 20 cm utenfor hvitstripa. Dessuten er det et par tre bruer underveis som er altfor smale, ellers er det ikke all verden som må til.

Mange hevder at farten er altfor høy i Østerdalen, men det avkreftes også av de vi har pratet med. Men med en sikkerhetsavstand mellom møtende lastebiler på pluss minus null på det verste, kan man trygt snakke om å ikke ha marginene på sin side. Med tanke på den store andelen tunge kjøretøy som bruker denne veien, er det egentlig utrolig at det ikke har skjedd enda flere ulykker. Trafikktellinger viser at ca. 500 vogntog over 16 meter passerer Tynset hver dag. Det er store tall for en vei som overhodet ikke er dimensjonert for oppgavene.

Et annet tankekors er krysset på Ulsberg i Sør-Trøndelag, der riksvei 3 og E6 møtes. Statens vegvesens skilting for de som kommer på E6 sydover fra Berkåk viser at riksvei 3 går til Alvdal og Elverum, mens det er E6 som går til Oslo. Er det for å unngå at tungtrafikken svinger av mot Alvdal?

Et annet tankekors er rasteplassene langs Rv 3. Et par av de skikkelig store rasteplassene, en langs sydgående og en langs nordgående, har ikke sett snurten av en snøplog i vinter. Skiltene som vider rasteplass og WC er krysset over med oransje tape, og den som må tre av på naturens vegne må enten vasse gjennom meterhøy snø, eller gjøre fra seg i veikanten. Dette er forhold en stamvei verdig, ikke sant?

Flere store transportører er så bekymret over forholdene i Østerdalen at de gir sjåførene beskjed om at de kan velge den veien de føler seg tryggest på, og det til tross for at det koster transportselskapene flere hundretusen kroner i økte kostnader om sjåførene velger Gudbrandsdalen. Hvis alle tunge kjøretøy begynner å kjøre E6 i stedet for Østerdalen tror vi det ville blitt lagt merke til hos myndighetene. 500 ekstra vogntog i døgnet på E6 hadde gjort seg nå når turistsesongen står for døren, ikke sant?

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!