De sa så, KLM også, da de herjet på radioen i min ungdom: "Er det ikke ligningssjefen som sitter der borte?", "N ei, jeg tror ikke det¿", "Han ligner i hvert fall."

Nok om det. Tilbake til mønsteret. Jeg har nettopp vært en tur nordpå. Det handler mye om mønster der oppe også for tiden. Dekkmønster. Myndighetene har funnet ut at 130 pigger er nok for et hjul i nordnorsk terreng. Transportbedriftene har i årevis hatt piggene ute i vinterhalvåret, men nå er det slutt. Får de ikke lov til å ha sine minst 300 pigg i hvert hjul, truer de med å kjøre uten. 130 pigger har ingen hensikt, mener de. Ikke på det føret som er der nord.

Grunnen til at de skor seg så godt, er åpenbar. Et vintervedlikehold som ikke svarer til forventningene. Også her dukker det opp et mønster. Etter at vintervedlikeholdet ble satt ut på anbud, forteller de fleste transportører om en nedgang i kvaliteten "Kompetansen har blitt borte fordi de ikke får betalt nok til å holde på de erfarne mannskapene", hevder noen. Alt handler om penger. På vinterveiene holder vi på å spare oss fattige. Jeg møtte en dansk yrkessjåfør da jeg var der nord. En uke etter at kollegaen hans mistet livet i en utforkjøring, satt jeg på med ham forbi ulykkesstedet."Strøbilen kommer alltid etter at det har skjedd en ulykke", sa han. Så også etter denne ulykken. Er det et mønster her også?

Vi opplever relativt ofte at så er tilfelle. Etter en alvorlig ulykke, går det ikke så lang tid før en strøbil passerer stedet. Hvordan er det å sitte bak rattet på den strøbilen da? Jeg håper vedkommende er kommandert ut og ikke selv har tatt vurderingen om og ikke strø i forkant av ulykken. Men bevares, alle de gangene de strør og dermed hindrer en ulykke, får vi aldri vite om. Uansett strøs det en gang for lite når ulykken først skjer. Og man treffer alltid på noen som har ringt og varslet om forholdene i forkant, og som er fulle av frustrasjon fordi ingen gjorde noe og et menneskeliv gikk tapt.

Jeg beklager å måtte si det, men vegvesenets friksjonsmåling stoler jeg ikke på lenger. Da må de i så fall stille måleren inn etter sundt folkevett og ikke matematiske utregninger som vi ikke forstår. Det jeg forstår, er at jeg går på trynet når det blir glatt nok, eller jeg seiler av gårde med bilen min. Da hjelper det lite at en friksjonsmåler har en dårlig dag og skal krangle med meg om det er glatt eller ikke. Når ti yrkessjåfører ringer 175 og sier det er glatt, så er det glatt. Når myndighetene velger å måle friksjonen i stedet for å strø, bare for å komme til at det ikke er glatt nok, så holder ikke det for meg. Da er det bare dekkmønster som redder dagen for yrkessjåførene. Og piggene, selvsagt. Sistnevnte skal nå ut, ettersom de kontoransatte i vegdirektoratet har funnet ut at det er riktig. Jeg håper de tar telefonen den dagen en fullastet tankbil med bensin glir av veien i Lofoten. Jeg har allerede skrevet ned spørsmålene. Jeg har sett en del krim på tv, så det kommer til å handle mye om mønster i min journalistiske etterforskning hvis den dagen kommer. Ikke dekkmønster, men statens undergraving av sikker fremkommelighet for yrkestransporten i nord. For det er et mønster her. Jeg kommer ikke til å gi meg før de ansvarlige mønstrer av.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!