Stort sett har alle lastebiltester foregått i sommerhalvåret. Årsakene til dette er flere; fabrikkbilene er som oftest toakslede EU-mopeder som er mindre egnet for vinterføre, og testene har som regel inneholdt forbruksmålinger, og forbruk på vinterstid er høyere enn på sommeren. Dette er et par av årsakene til at lastebiltester på vinteren har vært et fyord.

Da vi i redaksjonen la om TransportMagasinets tester våren 2006 var vårt mål å gjøre dette så realistisk som mulig. Vi ville vekk fra drivstoffoptimerte vogntog fra fabrikkene og over til "hyllevare". For det er vel hyllevare man tilbyr kundene sine? Videre ville vi nærme oss den reelle totalvekta i Norge, og da bør den ligge nærmere 50 enn 40 tonn. Vi var spente på hvorvidt dette skulle la seg gjennomføre, men det har vist seg at vårt opplegg har blitt godt mottatt hos så vel importører som produsenter.

- Hvorfor skal vi bare kjøre på sommerføre, kan vi ikke kjøre nyhetene så fort vi får en mulighet til det? Yrkessjåfører kjører jo vogntog året rundt, sa Frode på en av våre tester i høst.

Resultatet av det forslaget kan du lese om i denne artikkelen. Renault Premium er den første (bortsett fra en tandemtest med Scania i fjor vinter) nyheten vi tester uten å måtte vente på "Kom mai du skjønne milde". Og vi regner med at det blir flere tester i løpet av vinteren. Hvorvidt dette er en smart avgjørelse etter å effektivt ha stengt en vei i Telemark med en Renault Premium (det kan du lese mer om et annet sted i bladet) en novemberkveld, kan sikkert diskuteres. Men det er jo tross alt slik livet på veien er.

Bilen

Renault Premium Road kom i oppgradert utgave for noen år siden. Denne modellen er ikke førstevalget for de som bor mye i bilen, men et alternativ for de som har en og annen overnatting i løpet av arbeidsuka. Hittil har trekkvogntilbudet vært begrenset til 4x2 eller 6x2 pusker, en skikkelig løfteboggi har ikke stått på programmet fra fabrikken. Derfor var Dag Nordvik i Renault Trucks Norge ikke så rent lite stolt da vi traff ham på RAI-messa og han kunne fortelle at de nå kunne tilby 6x2 boggitrekker fra fabrikk. Det hadde visstnok vært en lag vei å gå med fabrikken for å få dette til. Og det var denne nyheten vi skulle ta gjennom Klatreprøven til TM.

Bilens betegnelse er Renault Premium Road 450.26 T6x2, og bak dette navnet skjuler det seg som nevnt en boggitrekker med Renault DXi 11-motor på 450 hk. Bilen var utstyrt med det automatisert gearsystemet Optidriver + (egentlig en Volvo I-Shift), og Optibrake motorbrems som kan jobbe automatisk sammen med hjulbremsene. Bremsene bestod for øvrig av skivebremser rundt hele, mens fjæringen bestod av parabelfjærer foran, og luftfjærer bak.

Bak hengeren hang det en standard eurosemitrailer fra Krone (uten løft på noenting, dessverre!). Vi trodde settet skulle veie nærmere 50 tonn, det var i utgangspunktet meningen, men vi fant raskt ut at den franske maskinisten på 450 hester var uvanlig sprek i motbakkene. Kunne vekta stemme? Nei da, etter kontrollveiing i drammen viste det seg at hele settet bare veide drøye 36 tonn, ikke rart dette gikk greit i motbakkene.

På glatta

Vi kan likegodt si det med en gang, denne testen ble ikke som de andre vi har kjørt. Det er det flere årsaker til, men hovedårsaken ligger rett og slett i den norske boggiløftens forunderlige verden ( les om dette i en egen artikkel). Dermed gjennomførte vi ikke den vanlige testløypa, men dro østover på E134 fra Edland i retning Oslo.

Selv om vi ikke har begått vår standardløype denne gangen, har vi kjørt såpass mye, og på såpass dårlige veier, at vi har dannet oss et inntrykk av Renault Premium. Frode og Tormod er ikke uenige om mye denne¬. Interiøret i bilen er trivelig, og dashbordet likte vi begge. Vi var litt usikre på om vi likte det digitale speedometeret, men det er rett og slett en vanesak og etter litt tilvenning reagerte vi ikke lenger på det.

Når det gjelder brytere og hendler sitter disse stort sett logisk plassert. Det eneste unntaket er "den norske boggibryteren" som man for lettvinthets skyld hadde plassert langt unna de andre 2 bryterne som hadde med boggi akselen å gjøre. For sikkerhets skyld hadde mekanikeren merket bryteren med de logiske bokstavene LFL. Etter smertelig å ha erfart hva denne bryteren betydde for framkommeligheten, den aktiverte nemlig norsk boggiløft, foreslo testlaget diverse løsninger på hva LFL stod for. Frode vant med forslaget "Løft For Lobotomerte".

Uansett har herr Nordvik hos Renault Trucks lovet at bryteren skal monteres på et dertil mer egnet sted, med en merking som er forståelig for oss som ikke løser kryssord til daglig. Og når vi først er inne på egnede plasseringer, hendelen som betjener den automatiserte gearkassa er etter vårt hode heller ikke optimal. Vi opplevde den rett og slett som litt knotete når vi skulle velge mellom Drive, Nøytal og Revers, Volvos løsning er i dette tilfellet rett og slett bedre.

Som ei reim

Som dere vet er testlaget i TransportMagasinet over gjennomsnittet interessert i kjøreegenskaper, det er tross alt det som er avgjørende for suksess eller katastrofe på mange av våre mildt sagt dårlige veier. Og det er når det kommer til kjøreegenskaper at Premium overrasker aller mest, og det i positiv retning. Her er det rett og slett snakk om en særdeles velkjørende bil, en bil man trygt kan legge på hvitstripa med den ene hånda og rope "Vive la France", mens vi lytter til Edit Piaf på Cd-spillerne og gomler hvitløksnegler og baguetter med den andre. Nok en gang har vi opplevd en kontinental lastebil med kjøreegenskaper beregnet for Norge. Nå skal det sies at lastebiler med et relativt lavt førerhus som Premium, som oftest er svært gode å kjøre på dårlige og svingete veier, kontra lastebiler med et høyt førerhus.

Som nevnt innledningsvis var vogntoget bare lastet til litt over 36 tonn, men snakker vi om 50 tonn tror vi en motor på 450 hester blir litt kortpustet, i hvert fall hvis man trafikkerer deler av landet med mye bakker. Derfor tror vi Renault-selgeren har en utfordring når det gjelder Premium. Førerhuset er i minste laget (les hva Geir Hansen mener om førerhuset bakover i testen), det er motoren også. Da gjelder det i stede å fokusere på positive ting som meget gode kjøreegenskaper og, kremt¿..hmmm, norsk boggiløft. Med bryteren korrekt merket og plassert, bør vi kunne snakke om franske følelser for norsk boggitrekker. Olala!

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!