På med blinklys, inn på siden, ned med vinduet, alt mens jeg forsøkte å huske hvor jeg hadde vognkortet til min stolte Chevy. Den bilen har så mange oppbevaringsrom at det er den reneste adventskalender hver gang jeg skal finne noe.

- Hei, jeg kommer fra brukskontrollen på Svinesund. Har du med deg førerkort?, sa en hyggelig gråhåret kontrollør til meg.

- Jeg håper da det, svarte jeg med et lite smil, mens jeg begynte å bla rundt i lommeboka der førerkortet, så vidt jeg visste, lå gjemt et sted mellom kortet fra Norsk Tipping, truckførerbeviset og et noe juletomt kredittkort.

Karen tok med seg førerkortet og gikk bak bilen. Samtidig bannet jeg inni meg. Kjettingene mine lå igjen hjemme! Min stolte Chevy er nemlig registrert som lastebil og da er jo kjettinger påkrevet (selv om de selvsagt ikke kommer til å bli benyttet på en stor firehjulstrekker som min). Nå får jeg sikkert et gebyr for manglende kjetting, eller enda verre - kjøreforbud!

Da karen kom ruslende tilbake hadde mitt førjulshumør sunket til Ebenezer Scrooge-nivå, og jeg satt klar til å brøle "Baah, Humbug!!!" som svar på tiltale. Der ble jeg snytt gitt!

- Hvorfor har du på tåkelysene?, var kommentaren.

- Jeg hadde dem på rett oppi her, tåka var tjukk som julegraut, svarte jeg, før han opplyste meg om at det faktisk ikke var tillatt å benytte tåkelys sammen med nærlys -selv om det var tåke.

Alt skjedde i en gemyttlig tone, førerkortet ble langet over, før han ønsket meg en god tur videre og en strålende kveld. Ikke et ord om kjettinger, ikke et ord om oransje markeringslys. Faktisk bare en hyggelig opplevelse.

Noen dager senere dundret jeg innover E6 retning Oslo i min stolte Chevy. Det var svart som en sekk ute, tåke og småregn gjorde sikten noe dårlig. I en stim av håndverksbiler passerte vi Hølen stasjon i Akershus. Plutselig ser jeg en liten varebil med tilhenger foreta en heftig unnamanøver, deretter blir det et kaos av bremselys og nestenulykker! Hva skjer? Jo, en av lysmastene har falt ned over kjørebanen, usikkert av hvilken grunn. Jeg får rattet meg mellom knuste plastkupler og lysmasta i metall uten å skade bilen. Men to av håndverksbilene blir stående igjen på veiskulderen med punkterte dekk eller lignende.

Jeg slår sporenstreks nummeret til politiet, ikke 112 men det andre nummeret som skal benyttes når det ikke haster fullt så mye. Etter to ring kommer jeg fram til sentralbordet ved Follo politikammer. Jeg forklarer vad det gjelder, og herren i den andre enden setter meg over til operasjonssentralen. Det ringer og ringer, ikke opptatt, bare ring ring. Så ender jeg på sentralbordet igjen. Han forsøker nok en gang å sette over, ingen svarer. Etter tredje forsøk gir han opp og tar i mot beskjeden min for videreformidling.

- Mener du det er en farlig situasjon?, spør han.

- Hva tror du? Det ligger en lysmast tvers over motorveien i morrarushen, svarer jeg oppgitt.

Hva er det som skjer a? Kontrolløren fra Statens vegvesen var særdeles hyggelig, noe jeg overhodet ikke var forberedt på. Mens politiet var fraværende når jeg ringte dem om noe alvorlig. Enten var de vel syke, eller så var de opptatt med julepynt, marsipangriser og vinlotteri på vaktrommet. Snakk om omvendt bakvendtland!

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!