Foran meg på garasjegulvet lå små plastbiter og en rød refleks.

Guttungen er blitt gammel nok til å få lov av skolen å bruke sykkel til og fra. Han er selvsagt storfornøyd med å slippe å gå. Skulle bare mangle.

Som ansvarlig far er det selvsagt min plikt å påse at utstyret er i orden. Det var slik jeg havnet i garasjen denne kvelden. "Jeg har ikke lys på sykkelen, pappa."

At unger kan spørre mer enn ti vise kan svare, er noe vi vet. Selv blir jeg jevnt og trutt satt ut av uventede oppfølgingsspørsmål fra den yngre generasjonen, når jeg ikke er nøye nok med første svar. Fort gjort å rote seg inn i et nett av ulogiske svar når man først har kommet skjevt ut. "Sånn er det bare", er en absolutt siste utvei, kombinert med et opptatt ansiktsuttrykk. Det funker bare sånn passelig og gir ingen trivelig avslutning på praten.

Denne kvelden kom spørsmålene om sykler og lys. "Hvorfor er det ikke lys på sykkelen min, når du sier at bilene ikke kan se meg selv om jeg ser dem?" Svar på den, de som vil.

I første runde hadde jeg kjøpt billig plastikk med lyspærer inni. Det holdt bare noen uker, før festene knakk og driten ble kastet med stor kraft i søppelspannet.

Ny runde i sportsbutikken. Nye sykkellys ble kjøpt inn, sammen med refleks.

Det er denne refleksen som nå ligger på gulvet. Jeg skrudde litt for hardt til. Det knaset stygt i plast og delene formerte seg brått til mange små.

Hvor er søppelspannet???

Men tilbake til spørsmålet. Hvorfor er det ikke lys på syklene lenger? Hvorfor er vi tvunget til å kjøpe noe uegnet plastskrot for å gjøre det trygt å ferdes langs veien for ungene våre?

Jeg mimrer 35 år tilbake i tid, da jeg fikk min kjære Apache-sykkel. Med sadel og krummet styre. DET var sykkel det! Da jeg fikk den, VAR det lys på allerede!

Jeg var lysfreak allerede den gang. Kjøpte ekstra lyskastere og dynamo, så jeg måtte stå og trø i nedoverbakkene, bare for å oppleve flomlyset fra bøttelysene foran.

Alle jeg kjente hadde dynamo den gang. Og lys. Vi hadde til og med skjermer til å feste baklysene på. Og vi slapp å skru dem på selv.

Dagens sykler er en sann utfordring når det gjelder lys. Man sliter med å finne steder å feste dem. Man sliter med å få dem til å henge og man sliter med å forklare ungene hvorfor det må være sånn.

Jeg påpeker stadig viktigheten av lys på sykkelen. "Bilene ser ikke deg fordi om de har gode lys, sier jeg. Du må ha lys og refleks på sykkelen for at de skal se deg i god tid." De kjøper den, ungene. Jeg har vist dem i praksis.

Av og til skjønner jeg ikke vår kompliserte voksenverden jeg heller.

Hvorfor selges det sykler så å si konsekvent uten lys nå for tiden? Hvorfor er det ekstra utstyr, som det er opp til hver og en å montere?

Hvorfor får man ikke registrert en bil uten lys? Nåde den som kommer inn i kontrollhallen med ett for mye eller for lite. Eller et som er 5 centimeter feil plassert. Dødssynd, er det!

Blir ikke syklister regnet som kjørende da, når de smetter mellom bilene innover mot storbyen i morgenrushet?

Burde det ikke vært et berettiget krav om ferdigmonterte lys for i det hele tatt å få selge slik redskap? I mine øyne burde et slikt ansvar ligge på selger og produsent, og ikke en tilfeldig pappa i en garasje utenfor Bergen.

Så hadde det i hvert fall blitt enklere å svare guttungen neste gang han spør...

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!