Bort med skilt, gangfelt og lysreguleringer?
Statens vegvesen avviser stadig oftere forespørsler om fotgjengeroverganger. De mener at gangfelt kan skape en falsk trygghetsfølelse. Bare i Rogaland alene viser statistikken at 26 fotgjengere har blitt drept i løpet av de siste åtte årene mens de har krysset en vei. Hele 40% av disse har skjedd i gangfelt. Nå er nok ikke rogalendingene alene om dette. I Kristiansand kjører man også ned fotgjengere og det pågår for tiden heftige debatter om fjerning av gangfelt. Det blir ofte mye hyling av slikt. Iallefall i Kristiansand.
Men nå er nå dette for en gangs skyld intet særnorsk fenomen. Både i Danmark og i Sverige pågår liknende debatter og undersøkelser. I Danmark skrev nylig avisen Politiken om erfaringer fra hele Europa som viser at det faktisk blir langt færre ulykker om man fjerner det meste (!) av reguleringer og overlater flere vurderinger til trafikkantene. Også andre fordeler blir trukket frem: Omgivelsene ser estetisk bedre ut, hastigheten har gått ned, og trafikkantene leser hverandre bedre. Øyekontakten øker.
For en tid tilbake bodde jeg en lang periode i Brasil. På landsbygda var skilting luksus og stygge ulykker skjedde, om ikke daglig, så iallefall flere ganger i uken. Det var flere grunner til det. Men det var én ting alle gjorde i trafikken. og som gjorde den tryggere: Alle leste den. Få brydde seg om regler, men alle hadde øyekontakt og fulgte med i trafikkbildet. Alle visste om risikoen, og ingen stolte blindt på hverandre. Ingen stolte iallefall på meg.
Her hjemme spankulerer vi direkte ut i gangfelt som fotgjengere. Vi forventer at alle bråstopper for nettopp oss og vi krever vår lovfestede rett. Om vi blir meiet ned, er det iallefall ikke vår skyld. Vi er så gjennomregulerte at vi har blitt trafikkfarlige. Vi mangler nervøsiteten i trafikken og suser avsted i vår egen verden.
Tilbake til våre naboland: I Norrköping skjedde det tidligere 5-6 ulykker hvert år på ett spesielt sted; Skvallertorget. Etter ombygging til blandet hard og bløt trafikk med færre reguleringer for snart ni år siden, har det vært mindre enn én ulykke årlig. I starten var fotgjengerne utrygge og følte at en slik ombygging var hinsides all fornuft. Men en smule utrygghet er faktisk litt av filosofien. De ble mer oppmerksomme og aktpågivende. I Norrköping funket det.
Vil det virke i Norge? Kan vi leve med mer selvregulerende trafikk? Eller er det slik at vi har en for egoistisk trafikkultur hvor vi heller står på vårt eget lille fortau og skjeller ut hverandre?
Hva tror du?
