Arvid Bergli trives best på en anleggsplass der han kan stå og krane en stund. Han liker å se at det skjer noe med det han leverer, slik som her, på den nye trappa som bygges utenpå Norcem sin pipe i Tromsø. © Frode Tellevik

De siste 18 årene har Arvid operert i kranmarkedet i Tromsø. Siden 2004 har han vært enbilseier. Han er med andre ord godt kjent i markedet.

- Nå har jeg bestilt min tredje nye kranbil. Den blir klar til våren. Kundene krever mer og mer lengde og vi skal helst løfte tyngre og tyngre løft.

Vi kommer stadig til kort. Den bilen jeg har nå var egentlig for liten allerede da jeg fikk den i fjor, innrømmer han.

Pris

Tromsømannen vurderte den gang en 85 tonnmeter, men feiget ut og satset på at det holdt med en 60 tonnmeter. Det gjorde det ikke.

- Prisforskjellen var nok hovedårsaken til at jeg landet på den minste av dem, men jeg oppdaget fort at spesielt på en kransemi, som jeg har, blir det litt lite med 60. Den prisforskjellen hadde jeg nok tjent inn igjen rimelig fort.

Sentralen

Tromsø Transportsentral sørger for brorparten av jobbene som kommer Bergli sin vei.

- Sentralen fakturerer og tar alt av papirarbeid for meg, så jeg kan konsentrere meg om det praktiske, sier han.

I juni dro han til transportmessa på Hellerudsletta for å kikke på nye kraner. Han visste at HIAB var på vei med noe nytt og han er trofast mot leverandøren han har hatt i flere tiår.

Stor motor

- Nå bygger de opp to nesten identiske biler hos Transportindustri AS i Fauske. En til meg og en til en kunde i Nordland.

Jeg har bestilt en ny Volvo FH 650 med 105 tonnmeter kran. Mange har spurt meg hva jeg skal med så stor motor på en kranbil.

I dag har jeg en FH 700, som sammen med semien veier 32 tonn tom. Snittforbruket ligger på beskjedne 6,2 liter, inkludert både kjøring og kraning. Jeg har hørt om kolleger med mindre motorer som ligger langt over 10 liter i snitt. Jeg tror det lønner seg å ha stor motor også når du står stille og kraner, hevder Arvid.

Bunnlinja

Dieselkostnadene hans ligger på mellom 10 og 12 prosent av omsetningen.

Han hevder han har langt mer igjen på bunnlinja enn om han hadde drevet langtransport.

Når han nå i tillegg går helt til topps i sortimentet HIAB leverer, med en 1058, får han en rekkevidde på hele 34 meter. Det skal ikke lenger stå på utstyret.

Arvid Bergli er opptatt av å stå trygt med kranbilen sin på byggeplassen. Det er ikke alltid den lokale HMSen har vurdert den biten når han ankommer. © Frode Tellevik

De siste 18 årene har Arvid Bergli kjørt kranbil i Tromsø. Før det kjørte han blant annet fisk til Frankrike for Stie's. © Frode Tellevik

Dropper semi

Med overgangen til ny bil, dropper han også semiløsningen. Den nye blir en fireakslet planbil med henger. Prisen ender likevel på over 4,5 millioner kroner.

- Tromsøya genererer mye småkjøring, men semihengeren har likevel vært med på de aller fleste oppdragene. Det er tungvint å ha den med over alt og jeg tar bare betalt for den på brorparten av oppdragene, sier han.

Sjåfør

Arvid har forsøkt å finne en sjåfør som eventuelt kan operere kransemien hans når den nye står klar til våren. Foreløpig uten hell.

I tillegg skal han ut med en del egenkapital og den ligger jo i kranbilen han kjører i dag. Store avgjørelser for en enbilseier. I disse dager legges kransemien ut for salg, mest for å sondere markedet, for eieren er fortsatt i sterk tvil om hva som er lurest å gjøre.

Anbefales

- Jeg brukte ganske mye tid i forsøket på å finne en sjåfør til en kollega som ble syk, tidligere i år, men det var nærmest umulig. Han måtte selge bilen i stedet. Jeg vet ikke, men de ungdommene som utdannes på transportlinja virker å ha mest lyst til å kjøre langt. Kanskje de ikke vet så mye om hva det vil si å kjøre kranbil, tenker Arvid.

For en som vil ha fri hver helg og være hjemme stort sett hver kveld, kan denne type kjøring anbefales.

Selvstendig

- Jeg tror ikke det er noe som skremmer folk fra å velge kranbil. Da tror jeg heller på at vi ikke er flinke nok til å fortelle hvor bra denne jobben faktisk er. Det er greit at vi har lange dager gjennom en lang sesong, men som kranbilsjåfør har du mulighet til å styre hverdagen din veldig mye selv, dersom du er rette typen. Jeg fordeler arbeidsoppdragene mine slik det passer meg best, for å kunne ha et liv utenom, fastslår han.

Lukket miljø

Uansett krever en kranbil den rette type menneske. Det handler mye om sikkerhet og selve lastebilkjøringen består gjerne bare i å komme seg frem til stedet der den virkelige jobben starter.

- Vi virker kanskje som et lukket miljø for den vanlige sjåfør. Kanskje er vi det også. Kanskje burde vi hatt noen samlinger en lørdag med litt grillmat, der vi viser frem hva vi egentlig holder på med. Her i Tromsø er vi mange enbilseiere som gjør jobbens selv, men dette er ikke noe ensomt yrke av den grunn, avslutter Arvid Bergli.

© Frode Tellevik

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!