Eivind Marceliussen er ekspert på å demontere og montere instrumenter i forbindelse med flytting. - Ja, det står en del pianoer rundt i norske hus som de virkelig skal slite med å få ut igjen, smiler han. I tillegg kan han spille "Smoke on the water" med en finger. © Frode Tellevik

Andreas Marceliussen droppet ut av skolen midt i 9. klasse for å jobbe med flytting. Det har brakt ham dit han er i dag. Han har prøvd "ordinær" sjåførjobb for Bring Offshore noen år, men syntes det var et ensomt yrke. - Jeg føler meg mye mer verdsatt og inkludert i det jeg gjør i dag, mener han. © Frode Tellevik

Familiebedriften Bergen Flytningsbyrå åpnet dørene til det som i dag har blitt en lukerativ geskjeft for Eivind og medeier Andreas Marceliussen. Med henholdsvis 30 og 10 års erfaring fra flyttebransjen er de to samkjørte på det meste.

Eivinds far mente i sin tid at guttungen hadde fått nok skolegang da han var ferdig med 7. klasse, og som 15-åring kjørte Eivind alene til Østlandet med sitt første flyttelass i en Mercedes 911.

På tur

Historien gjentok seg da Andreas noen tiår senere fikk telefon fra faren midt i en mattetime i 9. klasse. Faren, som er Eivinds fetter, trengte hjelp i flyttebyrået og det passet i grunnen Andreas bra, skoletrøtt som han var.

Riktignok måtte han vente til han fikk sertifikat før han fikk kjøre, men ellers matcher de to historiene bra.

De to lystige herrene havnet ofte i samme bil når de var ute på oppdrag. Det ble blant annet mange turer i regi av Bergen Filharmoniske orkester, også kjent som Harmonien. Etter hvert øynet de en nisje i markedet, men turte de satse alt på kultur?

Flytter ikke

Etter mye frem og tilbake tok de for drøyt fire år siden mot til seg og startet Marceliussen Transport AS, som siden 2011 har rendyrket satsingen mot kulturfiffen. De har ikke angret.

I år omsetter de to for over fem millioner kroner.

- Etter over 30 år i flyttebransjen klarte jeg å løsrive meg mens jeg enda hadde helsen i behold. To ryggoperasjoner har det blitt, men jeg er fortsatt i god form. Dersom noen spør om jeg kan flytte for dem i dag, blir jeg rett og slett forbanna på dem, sier Eivind. Den tiden er altså definitivt forbi.

Dyrt

Marceliussen Transport har gjort kundene avhengige av tjenestene de tilbyr. Ingen kan gå inn og overta jobben de gjør over natten og det vet de begge.

Derfor sover de godt, riktignok sjelden i bilen, men gjerne på hotell.

- Pris vektes som regel bare 20 prosent når vi får et oppdrag, bekrefter Eivind.

Når en kasse med fioliner fra 1700-tallet skal fraktes etter veien er det andre faktorer, som utstyr og erfaring, som teller mest.

Utlandet

Han lærte seg tidlig å håndtere gods som betyr mye for kunden.

I dag er de hoffsjåfører for hele det seriøse kulturlivet i Bergen. Både ballett, klassisk, opera og rock hyrer dem inn når de skal ut på tur. Og det skal de ofte. Gjerne over hele Europa.

Bergen Filharmoniske orkester for eksempel, fyller 250 år i år, og det markeres ettertrykkelig.

- I 2015 hadde vi over ti utenlandsturer, sier Andreas.

Rock

På sommeren tar finkulturen pause. Da kommer i stedet rockerne på banen og festivallivet starter. - Da får vi aklimatisert oss litt, ler Eivind. Når han er på tur er det rock & roll på popanlegget i FH'en. Gjerne Pink Floyd. Det sitter i ryggmargen på dem begge. Opera og klassisk fenger ikke like mye, forstår vi.

- Men jeg trenger ikke like musikken for å skjønne at utøverne er dyktige, utdyper Eivind Marceliussen.

Tidspress

Selv om det bare er Eivind og Andreas som er ansatt i bedriften, disponerer de opptil ti mann som trør til når det trengs. Stramme transportoppdrag ute i Europa fordrer ofte to mann på bilen og avløsere som flys hit og dit for å overta rattet. I verste fall må Eivind be Harmonien leie inn cargofly for å frakte instrumentene. De 300 000 kronene det koster, er billigere enn om 110 musikere må vente på en bil som ikke rekker frem. Da sendes heller en bil i forveien som tar imot instrumentene idet flyet lander.

 

 

Transport, rigging av scene, arrangering av konserter. You name it, Marceliussen Transport ordner alt. Her har Eivind (t.v.) og Andreas gjort klart til dagens konsert på Den Nationale Scene. © Frode Tellevik

Andreas Marceliussen er hoffsjåfør på den nye trekkvognen. Han opplever en helt annen status som sjåfør på denne enn da han fraktet oljeutstyr opp og ned langs kysten for en del år siden. © Frode Tellevik

Sikkerhet

- I denne jobben må man ha en stor porsjon yrkesstolthet. Man frakter det kjæreste folk eier. En kasse med instrumenter kan være verdt flere titalls millioner kroner. Når vi har lastet opp bilen for Harmonien, frakter vi som oftest verdier for opp mot 40 millioner kroner. Derfor har vi GPS-sporing og alarm på både bil og henger. Skaptrallen fra Ekeri har i tillegg til full sideåpning, fem surreskinner helt til taket, lift og varme, forklarer Eivind.

Temperaturen bør ligge rundt 20 varmegrader og luftfuktigheten rundt 50 prosent for at instrumentene skal trives underveis. Instrumenter fra 1700-tallet er som vi forstår ømfintlig gods.

Innelåst

Skapet er i tillegg utstyrt med sentrallås, der samtlige dører låses med bolter ned i dørken. Eivind antar at det vil være lettere å ta seg gjennom veggen enn å få opp en dør, og ved forsøk på innbrudd eller plutselige temperaturforandringer, ringer hengeren til eierne og varsler.

- Parkerer vi bilen med lass, står vi enten på innelåst område, eller så leier vi vaktselskap for å passe på den mens vi ikke er der selv. En av sjåførene våre ble lagt i bakken i Tyskland da han skulle hente noe i bilen og vakten ikke kjente ham igjen. Vi stusset litt over at han ikke kom tilbake til hotellet, smiler Eivind.

God råd

Det blir smått ironisk når vi får vite at lasten til et komplett filharmonisk orkester bare veier 4,5 tonn. Vi syns så tydelig det sto en Volvo FH750 i front av tralla da vi kom.

- Vi har råd til det og kvalitet er viktig for oss, ikke bare i arbeidet, men også når det kommer til utstyr. Dessuten skal jo bilen selges en gang, er forklaringen til Eivind om den saken. - Men det er ganske gøy å kjøre den, innrømmer han.

Alltid presis

FH'en er fullspekket med utstyr der den står, men benyttes sjelden til overnatting, som vi allerede har skjønt.

Transportene går kontinuerlig fra lastepunkt til lossepunkt. Tiden er avgjørende. Fire sjåfører i inngrep for å få en bil ned gjennom Europa er hverdagskost. I løpet av 40 år har Eivind enda ikke kommet for sent til en konsert. Det holdt på å skjære seg i Budapest en gang på 80-tallet. Da ble det kluss i tollpasseringen og transportministeren i Ungarn måtte gripe inn for å få bergenseren ut av tollkøen og over grensen. - Vi bar inn instrumentene mens publikum var på vei inn i salen, minnes han. Det ble konsert den gangen også.

Hele Europa

Merittlisten begynner å bli lang. Andreas og Eivind har fraktet norsk finkultur til alle Europas største scener og hovedsteder. - Da vi var i Berlin, i salen som anses å være verdens beste konsertsal, merket vi at musikerne var nervøse. Det var litt som å spille mot Manchester United. De var desto mer fornøyd da det var over, sier Andreas.

- Man må lære seg å svelge kameler i denne bransjen. En stresset musiker er ikke alltid enkel å ha med å gjøre. Det biter likevel ikke på oss og det meste er glemt når vi møtes på puben etter konserten, sier Eivind og smiler igjen.

Han har funnet nisjen sin og lever godt av den, sammen med en trivelig kollega. Bedre kan man ikke ha det.

Etter årsskiftet skal de frakte nyttårskonsertene til Harmonien rundt på Vestlandet, før to semier setter kursen til Torino for å hente hjem scenografien til en ny oppsetting ved Bergen Nasjonale Opera. Det blir fort noen uker mellom hver gang denne gjengen er hjemme. Til gjengjeld planlegges turneene ofte et år i forveien.

Det skal ihvertfall ikke stå på utstyret om ikke instrumentene kommer frem i tide.

Et av de mer spesielle konsertlokalene er nok Stadsschouburg i Amsterdam. Vi skimter så vidt Actrosen til Marceliussen der oppe på heisen i fjerde etasje. © Foto: Marceliussen Transport

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!