Sjekk dette

Får du brev fra Arbeidstilsynet, er det best å ha orden i permene. Her er hva de etterspør.

Arbeidstilsynet gjennomfører i hovedsak kontrollene av transportbransjen i samarbeid med Statens vegvesen. De vil gå gjennom relevant dokumentasjon, spesielt HMS, og prate med ledere, verneombud og andre ansatte de måtte ha interesse av. Arbeidstilsynet vil fokusere på arbeidsforholdene til sjåførene, mens Statens vegvesen gjør som de pleier og fordyper seg i kjøre- og hviletid. Arbeidstilsynet vil også sjekke at opplysningene stemmer og foretar gjerne en befaring på arbeidsplassen. Før de drar, vil du få en pekepinn om utfallet. Innen tre uker vil du motta skriftlig tilbakemelding og da får du vite om alt var i orden eller om du går videre til neste runde.

Her er noen av punktene du bør ha i orden før du slipper inn de to etatene.

- Arbeidsavtaler for alle ansatte

- Eventuelle arbeidsplaner for sjåfører som jobber til forskjellige tider på døgnet.

- Oversikt over sjåfører som jobber for flere arbeidsgivere.

- Dokumentasjon for kjøre- og hviletid i en gitt periode.

- Sjåførenes timelister og lønnsavregninger for samme periode.

- Oversikt over benyttede transportløyver og fellesskapstillatelser i perioden.

- Liste over ansatte sjåfører, med fødselsnummer og mobilnummer, i perioden.

- Liste over biler som er eiet, leiet, leaset eller på annen måte disponert i perioden.

- Beskrivelse av transportopplegg, kjøring og oppdragsgivere i perioden.

- Eventuelle avtaler med oppdragsgivere.

I tillegg til dette vil tilsynet fokusere på leders HMS-opplæring, verneombud og bedriftshelsetjeneste. Skriftlige arbeidsavtaler og opplæring gjennomgås også.

Dersom det avdekkes avvik i løpet av kontrollen, vil bedriften din normalt få varsel om pålegg. Du får da en frist til å kommentere pålegget. Etter denne fristen får du et vedtak om pålegg, der dine anmerkninger og Arbeidstilsynets vurderinger er tatt til følge. Kan du dokumentere at bedriften har fulgt opp påleggene med nødvendige tiltak innen fristen, blir saken avsluttet. Hvis ikke har du en utfordring.

- Antall henvendelser fra bedrifter som har hatt besøk av Arbeidstilsynet er sterkt økende, bekrefter daglig leder Svein Ove Vetrhus.

På skjermen foran oss har han hentet opp ett brev, lik det Arbeidstilsynet sender ut til en transportbedrift de ønsker å kontrollere. Vi går gjennom de forskjellige punktene sammen med mannen som må kunne sies å være blant dem som best kjenner norsk transportbransjes indre liv.

 I utgangspunktet ser han positivt på kontrollene, og mener de hever proffesjonaliteten i bransjen, men han setter samtidig spørsmålstegn ved deler av dem.

- Jeg velger å stille en del spørsmål til Arbeidstilsynet om hvordan de faktisk skal håndtere en del av disse punktene. Jeg skjønner sammenhengen, men hvordan forventer tilsynet at dette blir gjort ute i bedriftene og i neste ledd, hvordan vil sanksjonene se ut? Mange bedrifter vil møte store utfordringer på en del av punktene som skal kontrolleres, det er det ingen tvil om, fastslår Vetrhus.

Skruen er altså skrudd ytterligere til i forhold til kontroller av bransjen vi er vant til fra tidligere. De fleste bedrifter vil trolig ha utfordringer med å skaffe dokumentasjonen som kreves når Arbeidstilsynet og Statens vegvesen står i døren.

Punkt nummer seks på listen er et av dem. Det etterspør fraktdokumenter.

- Tenk deg en transportør som har 20 distribusjonsbiler, fire på langtransport og to krokbiler, som skal legge frem alle fraktdokumenter fra uke 17 til 24. Det tror jeg blir omtrent umulig. Svært mange kjører på avregning og har ikke en gang tilgang til samtlige dokumenter. Derfor tror jeg det punktet blir utfordrende, men jeg skjønner samtidig at de ber om dette. Spesielt opp imot beskrivelsen av kjøring og kjøreruter.

Samkjørte

Det Arbeidstilsynet foretar seg her er jo i realiteten en kvalitetskontroll. Det i seg selv er positivt, og klarer bedriftene i tillegg å utnytte dette til å bli mer effektive og bruke det bevisst opp mot sine oppdragsgivere, kan det åpenbart gi økt lønnsomhet tilbake. Men veien dit er krevende. Det samme er kontrollene som nå rulles ut over det ganske land.

- Det er en del definisjoner vi må gå opp her, påpeker Vetrhus. 

- Arbeidstilsynet ønsker for eksempel fødsels- og personnummer på samtlige sjåfører, også innleide. Tenker de da kun innleide sjåfører eller sjåfører på innleide biler også?

Hva tenker du om Arbeidstilsynets kompetanse i forhold til å kontrollere transportbedrifter?

- Det som er sikkert er at når Arbeidstilsynet og Statens vegvesen jobber sammen for å kontrollere en så omfattende bit av en bedrift, så krever det ikke bare bred kompetanse, det krever også enormt med ressurser for å kvalitetssikre det hele. Jeg våger ikke si om kompetansen er god nok eller ikke, men at det er krevende for dem å levere en god kontroll, som er lik over hele landet, er helt sikkert. Transportkompetanse har et landsdekkende nettverk som snakker godt sammen, så vi kommer nok til å utfordre Arbeidstilsynet og Statens vegvesen på akkurat dette. Jeg forventer at de to etatene er langt mer samkjørte nå enn hva vi tidligere har sett.

Hva med regelverkene de skal kontrollere. Er den jevne transportør i stand til å ha full oversikt på alt som kreves?

- Det er klart at når det kommer fire mennesker, to fra hver etat, så nytter det ikke å ha boller og brus på bordet. Da må du sitte med en internkontroll som gjør at du kan levere en kvalitet på det de etterspør. De er satt til å forvalte et regelverk, og det samme regelverket må transportørene forholde seg til, selv om det helt klart er meget krevende å være oppdatert til enhver tid. Derfor er vi i Transportkompetanse opptatt av å være i forkant, slik at bedriftene har dette i orden den dagen de havner i en kontroll. Alt som Arbeidstilsynet etterspør i sine kontroller, har vi kontroll på når vi er inne i en bedrift med våre tjenester.

Voksesmerter

Det er imidlertid en egen kategori bedrifter som ser ut til å ha større utfordringer med internkontroll enn andre. Det er de som har vokst raskt. De som gjerne hadde en håndfull biler for noen år siden, men som i dag har et 30-talls eller flere biler.

- Det å vokse er utfordrende, både kompetansemessig og administrasjonsmessig. Det å kjøpe en lastebil og få et løyve klarer de fleste, men det og deretter vokse som selskap, gjerne med lav administrasjon, kan være vanskelig.

Hvordan reagerer bileiere når de får dette brevet fra Arbeidstilsynet?

- Mange er godt forberedt på denne type kontroller. Heldigvis har bransjen blitt veldig profesjonell på mange områder de senere årene. De som har tatt grep om sin internkontroll, holder den også ved like. Mange har også et ønske om å delta i prosessen selv, og ikke bare leie inn oss eller andre til å gjøre jobben. Da bygger du kompetanse i egen bedrift, samtidig som du har spisskompetanse inne som sørger for en effektiv bedriftsmodell. Reaksjonen vi får fra bedriftene er at de ber om hjelp til å finne løsninger for sin bedrift og samtidig bistand til å bygge systemene som trengs. I tillegg ønsker mange transportører at vi skal bistå opp mot kunden, og det er vi veldig glade for.

Det finnes også andre kunder, som viser med all tydelighet at de ikke ønsker å gjøre endringer i egen bedrift og drive seriøst. Da velger vi å si opp avtalene våre med dem, for ikke å bli brukt som brekkstang. Det handler gjerne om at transportøren har gått inn på avtaler som ikke er gjennomførbare på en lovlig måte, men med en økonomisk konsekvens hvis man bryter denne avtalen. Vi vil representere første klasse i transportbransjen og da stiller vi også en del krav tilbake, både etiske og juridiske.

Hvis du selv skulle satt opp en kontroll av denne typen. Ville den sett lik ut?

- Jeg ville definitivt hatt et mye større fokus på kjøper av transport. Da tenker jeg først og fremst på hvordan Arbeidstilsynet kan stille krav til transportbedriftene, som synliggjør at kunden er klar over hva han faktisk kjøper. Og at det de kjøper er i henhold til de kravene Arbeidstilsynet stiller til dagens transportutøvere. Det savner jeg mer fokus på. Transportkjøper bør få vite at det vil få en konsekvens for dem, dersom transportbedriften de bruker, ikke overholder forskriften. Det haster med å komme dit, for det er fortsatt en alt for stor ansvarsfraskrivelse ute blant transportkjøpere i Norge. Når det er sagt, så ser vi stadig flere som ønsker å følge regelverket.

En av våre kunder som kjører på utlandet, har blitt pålagt av europeiske kontrollorganer å legge frem og dokumentere hvordan de registrerer arbeidstimer mens de opererer i utlandet. Samtidig får vi henvendelser fra utenlandske foretak, som ønsker hjelp til å kontrollere kabotasjelønn når bilene kjører i Norge. Jeg syns det er veldig positivt at en stor internasjonal aktør ber om vår hjelp til å dokumentere at de etter 1. juli følger forskriften om minstelønnssatser i Norge mens de kjører lovlig kabotasje her. Jeg syns det er flott at de er tidlig ute og ønsker å gjøre dette riktig.

Begynner vi å komme dit at det virkelig lønner seg å ha alt på stell, eller ser norske transportører fortsatt at naboen som gir blaffen stikker av med oppdraget?

- Så lenge kontrollprosenten er såpass lav og kjøper av transport blir så lite involvert i dette, så tror jeg vi fortsatt er der at mange sniker seg unna mange av kravene. Belønningen er nok der og den vokser, men den er definitivt fortsatt alt for liten. Jeg syns bileiere som har alt på stell burde bli premiert i langt høyere grad, både av forsikringsbransjen og andre leverandører til bransjen. Heldigvis ser vi likevel at de som har et høyt nivå på sitt kvalitetsarbeid, er de som oppnår det beste økonomiske resultatet. Så vi ser en effekt.

Så det står bedre til i transportbransjen i dag enn for noen år tilbake?

- Ja, jeg mener det. Vi ser det på økonomikurven at bransjen tjener mer penger. Øker man effektiviteten litt, er gevinsten formidabel, avslutter Vetrhus.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!