«På jobb for et godt arbeidsliv»

Navnet «Arbeidstilsynet» låter egentlig ganske bra.

Transportmagasinet tipper omdømmet ute blant folk er bra - til tilsyn å være. Men hvor mye konkret vet man egentlig når man tenker etter? Undertegnede måtte på research:

Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt Arbeids- og sosialdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav. Og slagordet er catchy: «På jobb for et godt arbeidsliv»

Når vi møter Lien og Haugen på Arbeidstilsynets regionkontor på Hamar, handler det om Arbeidstilsynets satsing i transportbransjen. Lien er prosjektleder for Arbeidstilsynets satsning, mens Haugen er leder av Treparts bransjeprogram transport.

Transportbransjen er en av fire utsatte næringer Arbeidstilsynet har egne satsinger på i perioden 2013-2016. Arbeidstilsynet har ført tilsyn med transportbransjen i mange år, men nå tas det et krafttak gjennom flere tilsyn og veiledningsaktiviteter. I tillegg forsterkes samarbeidet med partene i arbeidslivet og samarbeidet mellom myndighetene. Vegdirektoratet, Skatt, Politiet og Toll er sammen med Arbeidstilsynet involvert i og engasjert i et arbeid som skal gi større effekt av de ulike myndigheters innsats.

HAMAR: Arbeidstilsynet er i øyeblikket godt inne i sin varslede kampanjeperiode med veitransportsektoren i fokus. Transportmagasinet intervjuet sent i fjor de to mest sentrale personene i Arbeidstilsynets satsing på transport:

Morten Lien er seniorinspektør i Arbeidstilsynet Indre Østland, og jobber ved tilsynskontoret på Gjøvik. Han har vært 7 år i Arbeidstilsynet, og er prosjektleder for den nasjonale satsingen i transportsektoren.

Kjell Haugen er regiondirektør i Arbeidstilsynet Indre Østland og jobber ved regionkontoret på Hamar. Haugen er prosjekteier for transportsatsingen, på oppdrag fra direktøren for Arbeidstilsynet. Han er også leder av bransjeprogramgruppen.

 

TM: Offensiven fra Arbeidstilsynet er i utgangspunktet vel mottatt av dem vi har snakket med i bransjen. Men hvorfor dere ikke har tatt tak i dette før?

Kjell Haugen: - Arbeidstilsynet har jobbet med transport i mange år. Forskjellen er at vi nå har satt på ekstra kapasitet og økt fokus. Vi legger vekt på å gjøre en god jobb i de satsingene vi gjør før vi går videre i nye bransjer. Det gjelder også dette arbeidet. Transportsatsingen har en horisont på to år. Det betyr ikke at den slutter da. Vi gir oss ikke før vi har fått effekt av arbeidet.

           

TM: Sjåføryrket ligger høyt og antagelig stigende på skalaen over «dødelig» yrker. Helt oppe på tredjeplass etter jordbruk/fiske og gruvedrift om vi leser tilsynets statistikk riktig. Er - eller er ikke - veien definert som sjåførens arbeidsplass?

Kjell Haugen: - Sitatet fra Bjurstrøm (se egen sak) viser til at det er førerhytta på bilen og ikke veien som regnes som sjåførens arbeidsmiljø. Tilsvarende vil det da være bilen som er sjåførens arbeidsplass. Er man på jobb som sjåfør og er ute for en trafikkulykke, da betraktes det som en arbeidsulykke.

Morten Lien: - Vi er godt kjent med at arbeidsulykker på veien lett blir glemt av politi og vegvesen, som ser på dette som en trafikkulykke. Arbeidstilsynet skal ha innrapportert data på slike ulykker, men det er langt fra alltid vi får dem. Vi erkjenner at våre statistikker antagelig er preget av underrapportering på dette feltet.

 

Veien som arbeidsmiljø?

I STORTINGET: I følge prosjektleder for transportsatsingen i Arbeidstilsynet, Morten Lien, er dette spørsmålet og svaret i Stortinget fra april 2010 (NB!) den siste avklarende status i avgrensing av ansvar for veien som sjåførens arbeidsmiljø:

Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til arbeidsministeren:

Vil statsråden vurdere å legge frem endringer som gjør at også veien og tilhørende fasiliteter regnes som en del av yrkessjåførenes arbeidsmiljø? Begrunnelse: Arbeidsmiljøet til yrkessjåfører er etter Arbeidsmiljølovens bestemmelser førerhytta på bilen. Men det er langt mer som inngår i sjåførens arbeidsmiljø, blant annet veien og veiens standard, og fasiliteter for hvile, tilstrekkelig lange pauser etc. Å være yrkessjåfør kan innebære stort press. Bransjen sliter med rekruttering. En av faktorene som spiller inn kan være manglende vedlikehold og fasiliteter langs veien.

Besvart: 29.04.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm (A):

Stortingsrepresentanten viser i sin begrunnelse for spørsmålet til at ”…arbeidsmiljøet til yrkessjåfører er etter Arbeidsmiljølovens bestemmelser førerhytta på bilen”.

Jeg vil peke på at arbeidsgivere etter arbeidsmiljøloven har en generell plikt til å organisere arbeidet slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn kan ivaretas. Dette vil også innebære en plikt til å ta hensyn til veiens standard og tilgjengelige fasiliteter for hvile når arbeidet organiseres, for eksempel ved å innrette kjøreoppdraget slik at arbeidstaker har tilstrekkelig tid til å gjennomføre det på en forsvarlig måte. I denne betydning er veistandard mv. en del av yrkessjåførenes arbeidsmiljø.

Jeg anser det imidlertid ikke som aktuelt å gjøre veistandard og fasiliteter langs veien til en del av yrkessjåførenes arbeidsmiljø i den forstand at arbeidsgivere i transportnæringen - eller arbeidsmiljømyndighetene - skal ha ansvar for å sørge for at veistandard mv. er tilfredsstillende.

TM: - Men hva betyr «veien som arbeidsplass» i praksis? Dette er en klassisk problemstilling hvor svakeste part, i dette tilfellet sjåførene, blir sittende i klem mellom uklare definisjoner. Kommer dere til å kontrollerer sjåførens arbeidsplass i vid forstand, som veistandard, sikker fjerning av snø fra bil og henger, sanitære forhold på hvileplasser etc?

Kjell Haugen: - Nei, sjåførens «ytre» arbeidsmiljø er ikke del av tilsynssatsingen nå. Det er arbeidstakernes arbeidsmiljø og sikkerhet som er fokus for vårt arbeid. Når det gjelder det ytre arbeidsmiljøet er dette et område hvor partene må bruke sine påvirkningsmuligheter mot myndighetene . Ting tar tid, men med felles fokus på problemstillingen fra partene i arbeidslivet og myndighetene har jeg tro på resultater etter hvert.

Morten Lien: - Vi forholder oss til arbeidsministerens svar på spørsmålet i Stortinget i 2010 (se rammesak – red. anm.). Vårt mål for denne satsingen er å redusere antall ulykker og helserelaterte arbeidsplager. Og ja, vi vet at også veistandarden påvirker.

- Vi har et bredt spekter av forhold vi skal kontrollere. Også bedre kontroll med bakenforliggende årsaker, som lange arbeidsdager og uregulerte arbeidsforhold, vil bidra til reduksjon av ulykker.

 

TM: Det er ikke mangel på ting å kontrollere i bransjen – og det er antagelig lettvint måloppnåelse for eksempel å kontrollerer hos dem som allerede er registrerte og tilgjengelige i alle systemer. Hvordan sikrer dere at dere kontrollerer dem som «trenger» det mest?

Kjell Haugen: - I bransjeprogramgruppen transport er samtlige store arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjoner med. Herfra blir  vi tilført veldig mye kompetanse og mange gode innspill som gjør at vi kan utvikle tiltak for å heve arbeidsmiljøstandarden og treffe bedre i det arbeidet vi gjør.

Morten Lien: - Og ikke minst får vi daglig inn informasjon. Det er både fra sjåfører og firma som blir kontrollert, og selvsagt fra vegvesenet og andre etater som er ute i felten hele tiden. Og vår tipstjeneste på nett er mye brukt.

 

TM: Likevel - det er stor frustrasjon blant de seriøse i bransjen over hvor maktesløse, eller skal vi si impotente, tilsynsetatene synes å stå overfor dem som spekulerer i å omgå eller bryte regelverket. Vi snakker sosial dumping av sjåfører og med transportmateriell som er katastrofale på både sikkerhet og miljøpåvirkning. Det er ofte utenlandske aktører fra lavprisland som verken er lett å få tak i eller ilegge virkningsfulle pålegg så lenge det finnes kjøpere av billig, useriøs transport.

Ansvarliggjøring av transportkjøper er et mantra blant annet NLF har gjentatt i det siste. Har dere løsning eller strategi for ta hånd om denne for bransjens arbeidsliv temmelig skadelige gruppen aktører?

 

SVAR: Nå som tariffavtaler innen gods- og turbiltransport er allmenngjort har transportkjøper et ansvar for å informere transportør om gjeldende lønns- og arbeidsvilkår samt å påse at transportør overholder dette. Arbeidstilsynet lager i første omgang en veileder som viser hvordan transportkjøper kan overholde sine plikter. Deretter vil vi gjennomføre tilsyn hos transportkjøpere for å kontrollere om de overholder kravene.

 

TM: Dere legger Fafo-rapporten «Arbeidsforhold i gods og turbil» til grunn for arbeidet. Dette er for det første temmelig skjevt prioritert - det er voldsom størrelsesforskjell på de to bransjene om de skal kontrolleres like mye? For det andre fikk rapportens kvalitet hard medfart fra bransjen da den ble lansert?

Kjell Haugen: - FAFO-rapporten er en del av vårt kunnskapsunderlag, men dette er noe det jobbes kontinuerlig med. Det løpet vi har lagt for satsingen er heller ikke hogget i stein. For eksempel har vi justert forholdet mellom tilsyn og veiledning lenger over mot veiledning, og som du påpeker er det en betydelig størrelsesforskjell i gods og turbil. Dette tar vi hensyn til når vi planlegger og fordeler tilsynene.

Det er også aktuelt å se på andre segmenter i transport etter hvert, som eksempelvis varebiltransport. Foreløpig er det imidlertid nok å ta tak i  innen gods- og turbil, ikke minst når vi har fått allmenngjøring i gods- og turbilsektoren som også skal følges opp på toppen av den opprinnelige tilsynsoppgaven.

Morten Lien: - I 2015 gjennomførte vi ca. 1000 tilsyn. Tema er i hovedsak forebyggende HMS-arbeid med spesielt fokus på arbeidstid men er nå i ferd med også å følge opp allmenngjøringsforeskriftene innen gods- og turbil.

 

TM: Transportbransjen er ikke noe man lærer seg på et todagers seminar. Kilder forteller om både nedlatende holdninger og varierende tolkning av blant annet kjøre- og hviletidsregelverk. Hvordan sikrer dere for det nok kompetanse hos kontrollørene – og ikke minst enhetlig kontroll over hele landet?

Kjell Haugen: - Opplæring og kompetanse hos våre inspektører er en kontinuerlig prosess. Felles holdning og informasjon er helt sentralt for oss, og vi skal opptre likt i alle deler av landet

 

TM: Det er mange tilsyn i Norge. Finanstilsynet er i vinden for å være for strenge for finansbransjen, mens mattilsynet er i media med sin kampanje om smilefjes på spisesteder. Flere i transportbransjen mener belastningen det medfører å gå gjennom et tilsyn burde bli «honorert» vesentlig høyere. Har Arbeidstilsynet vurdert smilefjes til eksemplariske transportbedrifter?

Kjell Haugen: - Nei. Vi anser det lite aktuelt   å skulle «garantere» for bedrifter gjennom et slikt system. Men vi bidrar gjerne til å fremheve eksempler på transportører og sjåfører som gjør en god jobb på arbeidsmiljområdet  gjennom dere i media.

 

TM: Dere er nå godt inne i en tilsynsperiode på halvannet til to år. Hva er erfaringene?

Morten Lien: -  Vi har ikke analysert effekten av tilsynsinnsatsen hittil i den grad at vi vil gå ut med konkrete konklusjoner ennå. Vi justerer innsatsen kontinuerlig, men jobber fortsatt etter de samme hovedlinjene.

 

Kjell Haugen: - Vårt fokus er å bidra til å heve arbeidsmiljøstandarden, men vi må også ta tak der problemene synes å være størst, og vi setter derfor inn støtet der det trengs. Videre skal vi hjelpe de som ikke har evne til selvhjelp, og veiledede som både har evne og vilje til å drive forbedringsarbeid.

Å kommunisere med disse tre gruppene krever imidlertid forskjellig strategi og fremgangsmåte, og vi jobber fortsatt med å finslipe det. Det er også viktig for oss å ikke svartmale hele bransjen. Vi bidrar gjerne til å fremsnakke den seriøse delen av bransjen og å bidra til en heving av arbeidsmiljøtilstanden, for eksempel gjennom bransjeprogrammet.  

 

TM: I forkant av et bedriftstilsyn ramser dere opp en lang rekke punkter som nødvendig dokumentasjon ved et tilsyn. Hvordan råder dere bedriftene til å forberede seg? Hva kan de lære av de beste i bransjen?

Morten Lien: - Det er bransjeprogrammet selv som har fremhevet at arbeidet må være forutsigbart for de som skal ha tilsyn. Derfor har vi lagt ut alle tema for tilsyn på nettet. Da kan de som vil forberede seg, jobbe med dette selv. Samtidig viser det hva vi har fokus på. Vi håper jo at bransjen vil heve seg selv, i samarbeid med oss.

Arbeidstilsynet har ikke myndighet til å stanse biler langs veien. Derfor vil de i stedet dukke opp på Statens vegvesens utekontroller det neste året. © Frode Tellevik

Gi tilsynet noe å jobbe med!

OPPFORDRING: Tips dem.

Om du er interessert i å sette deg inn i Arbeidstilsynets arbeid i transportsektoren, og hva de ønsker å oppnå, så er både Strategiplanen 2013-2016 og annen nyttig informasjon for arbeidsgivere og arbeidstakere innen gods og turbilbransjen lett tilgjengelig på arbeidstilsynet.no/transport. I regi av Treparts bransjeprogram transport planlegges også egne informasjonstiltak, blant annet rettet mot utenlandske sjåfører.

Det er mulig å melde inn saker til tilsynet på flere måter. De mest naturlig er enten gjennom din organisasjon i trepartssamarbeidet, enten det er NLF, YTF, NTF eller andre. Eller å tipse direkte på internett: https://tips.arbeidstilsynet.no/

TM: - En helt spesifikk og litt oppsiktsvekkende delkontroll i satsingen er «bakløfterkontroll». Er dette noe man dør av? Og hva sier sjåfører som har operert bakløfterer i hele sitt yrkesaktive liv?

Morten Lien: - Ja, det skjer dødsulykker grunnet både manglende opplæring i bruk og manglende vedlikehold. Fra 2011 til april i år har Arbeidstilsynet registrert to dødsulykker og til sammen 15 skadde. I motsetning til det mange tror, blir ikke bakløftere sjekket (etter tilsynets krav – red. anm) ved EU-kontroll. Vår kontroll omfatter også andre påbygg på bilen, hvor sjåføren skal ha dokumentert opplæring og kontrollkunnskap. Vi har fått positive tilbakemeldinger fra bransjen på at vi har satt fokus på dette.

 

TM: Hvis en sjåfør ikke er helt sikker rundt dette selv, og heller ikke får utfyllende svar fra sin arbeidsleder, kan hun få hjelp av dere?

Morten Lien: - Absolutt. Vi har en godt brukt svartjeneste. Det sjåfører spør mest om er stort sett ting rundt arbeidstid og overtid, om kjøretøyets sikkerhet, og om hvilke rettigheter man har rundt muligheter til å gå på toalett og tilsvarende.

 

TM: Tilsynet har vært flinke til å be om innspill fra bransjen. Men hva gjør man rent praktisk, om man som leder eller sjåfør kommer over saker man føler det er riktig å melde inn?

Morten Lien: - Da kan man tipse oss via www.arbeidstilsynet.no. Man kan velge å være anonym. Det er også mulighet til å legge inn bilder og dokumentasjon.

TM: - Og da rykker dere ut med en gang?

Morten Lien: - Den som sender tipser via vår hjemmeside får en bekreftelse på at tipset er mottatt Sakene blir deretter fordelt til rett avdelingskontor hvor tilsynsleder gjør en vurdering av blant annet alvorlighetsgrad og om det er en hastesak. Alvorlige saker kan vi responerende direkte på. I andre tilfeller kan det hende vi går til aksjon fordi flere tipser om det samme.

 

TM: Vi har fått flere innspill om uryddige forhold i kjøring som er unntatt fra kjøre- og hviletidsbestemmelser, og hvor sjåførene dermed blir tynt på arbeidstiden. Eksempler er brøyting, hvor det kan være en viss tradisjon for å kjøre massetransport hele dagen, for så å brøyte hele natten. Et annet er bilbergere, et tredje er inntransport av melk. Har dere vurdert problemstillingene eller tatt fatt på en eller flere slike sektorer?

Kjell Haugen: Alle virksomheter som driver gods- eller turbiltransport er omfattet av satsingen. At deler av disse bransjene er preget av lange arbeidsdager og -uker er vi kjent med. Et av målene med satsingen er derfor at alle skal ha lovlige arbeidstidsordninger og er derfor et naturlig tema ved tilsyn og veiledning.

 

TM: Dere har en serviceerklæring som er temmelig raus. Alle skal få anledning til innsyn, klager og forklaringer. Men brukes den?

Morten Lien: - Ja. Vi ligger helt på topp av statlige etater på antall innsyn. Mye kommer fra pressen, men også mange andre er interessert i det vi driver med.

Kjell Haugen: - Det er helt essensielt for oss at rettssikkerheten er ivaretatt. Da må virksomhetene både ha fullt innsyn og mulighet for å kommentere – og i siste instans kunne klage på påleggene som Arbeidstilsynet gir.

 

Stig-Arne Rasmussen hadde det meste på stell da han ble stanset og fikk en prat med arbeidstilsynet. - Vi er her for å hjelpe sjåførene, sier Vivian Mikalsen (t.h.) © Frode Tellevik

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!